Mange opplever at magen ikke går tilbake til slik den var før svangerskapet, selv om man trener, spiser sunt og gir kroppen tid. Under en graviditet strekkes huden lenger enn den er laget for, og magemusklene kan gli fra hverandre, og dette lar seg ikke nødvendigvis trene tilbake. I dette innlegget går vi gjennom det du burde vite og gir oversikt over hva en bukplastikk vil innebære.
Tre grunner til at magen ikke blir som før
I løpet av et svangerskap gjør kroppen store tilpasninger på kort tid. Huden på magen strekkes langt utover det vanlige, magemusklene presses ut til sidene for å gi plass til barnet, og hormonene gjør bindevevet mykere og mer ettergivende.
Etter fødselen trekker mye seg tilbake av seg selv, spesielt i løpet av det første året. Men for mange stopper det opp et sted på veien, og da er det som regel en eller flere av disse tre tingene som ligger bak:
Overstrukket hud
Huden har en imponerende evne til å trekke seg sammen, men den har en grense. Har den blitt strukket langt nok, mister den noe av elastisiteten og forblir løs, ofte med strekkmerker. Dette påvirkes av blant annet gener, alder, antall svangerskap og hvor stor magen var, og huden lar seg ikke stramme opp igjen med trening eller kosthold.
Delte magemuskler
De to rette magemusklene kan gli fra hverandre under svangerskapet, og hos mange finner de ikke helt veien tilbake. Det kalles rectusdiastase, og er ofte forklaringen når magen buler ut selv om man er i god form.
Fett som legger seg på magen
Noen får også en fettansamling på magen som kan være vanskelig å bli kvitt, selv med stabil vekt ellers.
Det mange kaller mammamage er som regel en kombinasjon av disse, og hvilken kombinasjon du har, avgjør både hva som kan hjelpe og hva som ikke kan det.
Delte magemuskler er den vanligste grunnen til at magen buler ut
Hos mange trekker musklene seg gradvis sammen igjen i månedene etter fødselen, men langt fra hos alle. I en norsk studie som fulgte 300 førstegangsmødre, hadde rundt 6 av 10 delte magemuskler seks uker etter fødselen, og ett år etter hadde fortsatt omtrent 1 av 3 det.
Det mest synlige tegnet er at magen buler ut, spesielt når du står oppreist eller mot slutten av dagen. Området langs midtlinjen mangler støtte fra muskulatur, så magen faller fremover, og mange beskriver at de fortsatt ser gravide ut lenge etter fødselen, uansett hvor mye de trener.
Delte magemuskler kan også gi plager utover utseendet. Mange opplever svakere kjernemuskulatur og at de har mistet kraft i magen, og det er vanlig med smerter i korsryggen, trolig fordi ryggen må kompensere for den manglende støtten. Noen opplever også bekkenplager, urinlekkasje eller fordøyelsesplager.
Slik sjekker du selv
Ligg på ryggen med bøyde knær, løft hodet og skuldrene litt opp fra underlaget, og kjenn med fingertuppene langs midtlinjen, både over og under navlen. Kjenner du en glippe på to fingerbredder eller mer, eller ser at magen buler opp i en kul langs midten når du løfter hodet, kan det tyde på delte magemuskler.
Kan det trenes bort?
Noe kan trenes bort, og noe kan ikke. Forskjellen ligger i de tre komponentene vi gikk gjennom over.
Det første året etter fødselen bør du gi kroppen tid. Mye trekker seg sammen av seg selv i denne perioden, både hud og muskulatur, og trening og fysioterapi er det riktige stedet å starte. Målrettet trening, gjerne med veiledning fra fysioterapeut, styrker kjernemuskulaturen og bedrer funksjonen, og for mange med mild diastase blir plagene små eller borte i løpet av dette året.
Men det finnes en grense for hva trening kan gjøre, og her er forskningen tydelig. I en norsk studie ble nybakte mødre tilfeldig delt i to grupper, der den ene fulgte et treningsprogram etter fødselen og den andre ikke gjorde det. Da programmet var over, var det like mange med delte magemuskler i begge gruppene. Forklaringen er at glippen ikke skyldes svake muskler, men at bindevevet som holder musklene sammen er strukket, og strukket bindevev trekker seg ikke sammen av styrketrening, uansett hvor sterke musklene blir. Det samme gjelder huden, har den mistet elastisiteten, finnes det ingen øvelser, kremer eller dietter som strammer den opp igjen.
Å vente lenger hjelper heller ikke når det første året har passert. Forskere som har undersøkt kvinner fra 3 til 30 år etter fødsel, finner omtrent like mange med delte magemuskler gjennom hele perioden. Har glippen først satt seg, lukker den seg som regel ikke av seg selv.
Så hvis du har trent jevnt i over et år og magen fortsatt buler ut eller huden fortsatt henger, betyr ikke det at du har gjort noe feil eller ikke prøvd hardt nok. Det betyr som regel at det du prøver å endre, ikke lar seg endre med trening.
Treningen har likevel ikke vært bortkastet, og du trenger heller ikke være redd for å trene magen «feil». Mange har fått beskjed om å unngå situps og magebøyninger når magemusklene er delte, men nyere forskning viser at slike øvelser trygt styrker magemuskulaturen uten å gjøre glippen større. En sterk kjerne støtter ryggen, gjør hverdagen lettere og gir deg et bedre utgangspunkt hvis du senere velger å operere. Men er det selve glippen eller den løse huden som plager deg, er kirurgi i praksis det eneste som retter opp årsaken. Hva det innebærer, går vi gjennom nå.
Hva en bukplastikk faktisk gjør
En bukplastikk retter opp alle de tre komponentene i samme operasjon, og det er derfor dette inngrepet brukes når magen skal korrigeres kirurgisk etter graviditet. Enkelt forklart skjer det tre ting:
Overflødig hud fjernes
Kirurgen legger et snitt lavt på magen, fjerner den løse huden og strammer resten. Snittet legges så lavt at arret kan skjules av undertøy.
Magemusklene sys sammen
Har du delte magemuskler, syr kirurgen midtlinjen sammen igjen, slik at musklene ligger der de skal. Det gir en flatere mage, bedre støtte i kjernemuskulaturen og ofte en smalere midje. For mange er det dette som gjør den største forskjellen, både for utseendet og for plagene.
Fett kan fjernes ved behov
Ønsker du det, kan inngrepet kombineres med fettsuging som former midje og hofter, slik at helheten blir harmonisk.
Hvor omfattende operasjonen bør være, avhenger av din situasjon. En mini bukplastikk fokuserer på området under navlen og passer hvis den løse huden sitter der, det er et mindre inngrep med kortere restitusjonstid. En full bukplastikk behandler hele mageområdet, inkludert sammensying av musklene i full lengde, og navlen flyttes om nødvendig slik at den ser naturlig ut etterpå.
For deg som har født, er det også et par detaljer verdt å vite om. Har du arr etter keisersnitt, kan kirurgen som regel ta utgangspunkt i det, slik at du ender opp med ett arr i stedet for to. Og har du fått navlebrokk etter svangerskapet, noe som er ganske vanlig, kan mindre brokk ofte korrigeres i samme operasjon.
Strekkmerkene fortjener en egen avklaring. Strekkmerker på huden som fjernes, som regel under navlen, blir borte sammen med huden. Strekkmerker lenger opp på magen forsvinner ikke, men flyttes nedover når huden strammes, slik at magen totalt sett får færre og mindre synlige strekkmerker. En bukplastikk er altså ikke en behandling mot strekkmerker, men de fleste opplever en forbedring.
Når er riktig tidspunkt for bukplastikk etter en graviditet?
Det finnes ingen frist for når en bukplastikk må tas, inngrepet kan gjøres mange år etter fødselen. Men tidspunktet påvirker både resultatet og tryggheten, og tre ting bør være på plass først.
Vent minst 6 til 12 måneder etter fødsel og amming
Rett etter et svangerskap er huden og bukveggen på sitt løseste, og mye strammer seg opp av seg selv det første året. Opererer du for tidlig, risikerer du å operere et problem som delvis ville løst seg selv, og kroppen bør uansett være ferdig med barsel og amming før den går gjennom et kirurgisk inngrep. Er du usikker på om magen fortsatt er i endring, er det bare å gi det litt mer tid.
Ha stabil vekt
Resultatet blir best og varer lengst når vekten har vært stabil en stund før operasjonen. Går du mye opp eller ned i etterkant, påvirker det både huden og fasongen. Du trenger ikke å være på noen «idealvekt», poenget er at vekten er der den kommer til å ligge.
Vær ferdig med å få barn
En bukplastikk påvirker ikke muligheten til å bli gravid eller bære frem et barn, men et nytt svangerskap vil strekke ut hud og muskulatur på nytt og kan ødelegge resultatet. Derfor anbefaler vi å vente til du er ferdig med å få barn. Vurderer du kanskje flere barn, er det som regel lurt å vente, og heller bruke tiden på å holde kjernemuskulaturen sterk.
Utover dette har vi hos Clinic Vest som hovedregel en aldersgrense på 25 år, og før en eventuell operasjon gjør legen alltid en helhetlig vurdering av om tidspunktet er riktig for deg. Passer det ikke enda, får du beskjed om det, sammen med råd om hva som er lurt å gjøre i mellomtiden.
Dekkes bukplastikk av det offentlige?
Som hovedregel nei. Delte magemuskler og løs hud etter graviditet regnes i utgangspunktet som kosmetiske tilstander i det offentlige helsevesenet, selv når de oppleves som en stor belastning i hverdagen.
Det finnes noen unntak. Gir hudoverskuddet medisinske plager, for eksempel sår, eksem eller soppinfeksjoner under hudfolden, kan du ha rett til vurdering og i noen tilfeller operasjon i det offentlige. Det samme kan gjelde ved svært stort sprik mellom magemusklene kombinert med uttalte plager. Kriteriene er strenge, det gjøres alltid en individuell vurdering, og ventetiden kan være lang. Har du denne typen plager, anbefaler vi likevel at du tar det opp med fastlegen din først, det koster ingenting å få det vurdert.
Velger du å operere privat, er det verdt å vite at medisinsk indikasjon også har noe å si der. Hos Clinic Vest fjernes mva fra prisen dersom det foreligger medisinsk indikasjon, for eksempel hudplager under hudfolden. Det samme gjelder sykemelding. Utføres operasjonen av rent kosmetiske årsaker, gir den ikke rett til sykemelding, men ved medisinsk indikasjon kan det være aktuelt. Begge deler blir avklart før du bestemmer deg, slik at du vet hva som gjelder for deg.
Slik er operasjonen og tiden etterpå, spesielt med små barn hjemme
Operasjonsdagen
Bukplastikk utføres i narkose og tar vanligvis 1 til 3 timer avhengig av omfanget. De fleste reiser hjem samme dag, men du kan ikke kjøre selv, så noen må hente deg, og du bør ha en voksen hos deg det første døgnet. Er det behov for det, kan overnatting arrangeres.
De første ukene
Den første uken bør du ta det rolig hjemme. Magen vil kjennes stram, og du må gå litt framoverbøyd de første dagene for å unngå strekk på arret, det er helt normalt og går seg til. Du får som regel et kompresjonsplagg som skal brukes de første ukene, og kirurgen følger deg opp, slik at du har noen å spørre underveis.
Har du en stillesittende jobb, kan du vanligvis være tilbake etter 1 til 2 uker, mens fysisk krevende arbeid krever 3 til 4 uker. Lett fysisk aktivitet kan du gjenoppta etter 3 til 4 uker, og full trening etter 4 til 6 uker. Hevelsen avtar gradvis, og det endelige resultatet er normalt fullt synlig etter noen måneder.
Tips til hverdagen med barn de første ukene
Det mest praktiske spørsmålet for mange er ikke selve operasjonen, men hvem som skal løfte barnet etterpå. De første ukene skal du nemlig ikke løfte tungt, og et barn som vil opp på armen teller som tungt. Her er noen ting som kan gjøre det enklere:
- Sørg for at partner, besteforeldre eller andre kan ta løftingen de første ukene, inkludert henting og levering i barnehagen
- Legg ting du bruker ofte i hoftehøyde hjemme, så du slipper å strekke deg eller bøye deg mer enn nødvendig
- Har du et barn som kan klatre, kan du sitte i sofaen og la barnet komme opp på fanget selv, da får dere nærheten uten løftet
- Velg et tidspunkt for operasjonen der familielogistikken går opp, mange legger den til en rolig periode eller når partneren kan ta noen dager fri
Nøyaktig hvor lenge du bør vente med løfting avhenger av omfanget på inngrepet, og kirurgen gir deg konkrete råd tilpasset din situasjon, både i forkant og i oppfølgingen etterpå.
Hvilken risiko er det ved bukplastikk?
Bukplastikk er et godt etablert inngrep, men det er også reell kirurgi, og all kirurgi innebærer en viss risiko. Slik ser risikobildet ut.
I store internasjonale studier med til sammen over 80 000 pasienter opplever rundt 2 til 4 av 100 en alvorlig komplikasjon etter bukplastikk. De vanligste er blodansamling, infeksjon og blodpropp, og de lar seg i de aller fleste tilfeller behandle når de fanges opp. Mindre komplikasjoner er vanligere, for eksempel væskeansamling under huden, forsinket sårtilheling eller nedsatt følelse i huden nedenfor navlen. Disse regnes som milde nettopp fordi de vanligvis kan håndteres enkelt uten ny operasjon eller innleggelse, og mange går over av seg selv i løpet av uker til måneder.
Du kan også påvirke risikoen selv. Den er lavest når du har stabil vekt, er i god allmenn helse og holder deg unna nikotin i ukene før og etter operasjonen, siden nikotin svekker blodsirkulasjonen i huden og øker faren for sårproblemer. Mye avhenger dessuten av hvem som opererer deg og oppfølgingen du får. Før operasjonen går kirurgen gjennom helsen din og vurderer risikoen for akkurat deg, og etterpå har du tett oppfølging, slik at eventuelle komplikasjoner oppdages tidlig.
Hva du realistisk kan forvente av arr og resultat
Arret
En bukplastikk gir et arr, det er den ærlige byttehandelen ved inngrepet. Snittet legges lavt og tverrgående nederst på magen, slik at arret skjules under undertøy og bikini, og lengden avhenger av hvor mye hud som skal fjernes. Ved en full bukplastikk der navlen flyttes, blir det også et lite arr rundt navlen. Arret er mest synlig det første året, før det gradvis blekner og for de fleste blir lite synlig. Før du bestemmer deg, får du se eksempler på hvordan arrene pleier å ende opp, slik at du vet hva du går til.
Resultatet
En flatere og strammere mage, bedre støtte i kjernemuskulaturen og ofte en smalere midje, og resultatet er varig så lenge vekten holder seg stabil og du ikke gjennomgår nye svangerskap. Målet er ikke en «perfekt» mage eller å se operert ut, men at magen skal se naturlig ut og passe til kroppen din, rett og slett at du skal kjenne deg igjen, bare uten det som har plaget deg.
Plagene vi var innom tidligere kan også bli bedre. I en studie av 214 kvinner som tok bukplastikk med sammensying av magemusklene, målte forskerne tydelig bedring i både korsryggsmerter og urinlekkasje, allerede seks uker etter operasjonen og fortsatt et halvt år senere.
For de fleste koker valget ned til et enkelt regnestykke. Du bytter løs hud og en mage som buler ut mot et arr som blekner og kan skjules. For noen er ikke det byttet verdt det, og det er et helt legitimt valg. Men blant dem som velger operasjonen, svarer over 9 av 10 i studier at de ville tatt inngrepet igjen, og nesten like mange at de ville anbefalt det videre.
Hva koster en bukplastikk?
I Norge koster en bukplastikk som regel mellom 45 000 og godt over 100 000 kr. Prisen avhenger først og fremst av omfanget, en mini bukplastikk koster mindre enn en full, og kombineres inngrepet med fettsuging, øker prisen.
Når du sammenligner priser, er det verdt å vite at «fra-prisene» på klinikkenes nettsider er veiledende, og at totalprisen ofte blir høyere. Hos en del klinikker kommer for eksempel fettsuging, muskeloppstramming eller kompresjonsplagg som tillegg. Spør derfor alltid hva som er inkludert, og be om en samlet pris for hele behandlingen før du bestemmer deg.
Hos Clinic Vest starter bukplastikk på 49 000 kr, og i konsultasjonen får du en samlet pris basert på behandlingsplanen som er riktig for deg.
Slik velger du klinikk og kirurg
Prisen bør likevel ikke være det som avgjør valget. Det som betyr mest for både resultatet og tryggheten, er hvem som opererer deg og oppfølgingen du får.
I Norge er kvalifikasjonene strengt regulert. Kosmetisk kirurgi kan bare utføres av leger som er spesialister i plastikkirurgi, eller av leger med særskilt tillatelse fra statsforvalteren. Det gir en trygg grunnmur, men det betyr ikke at alle er like gode på alt. Spør derfor hvor mye erfaring kirurgen har med akkurat det inngrepet du vurderer, og be om å få se eksempler på resultater.
Undersøk også hva tidligere pasienter forteller. På Legelisten finner du omtaler av både kirurger og klinikker, og de mest nyttige er gjerne fra pasienter som har tatt samme inngrep som deg. Legg i tillegg merke til hvordan konsultasjonen oppleves. Den skal være en reell vurdering av din situasjon, og en seriøs kirurg forteller deg også når du ikke bør opereres. Finn til slutt ut hvilken oppfølging som inngår etter operasjonen, og hvem du kontakter hvis noe skulle oppstå.
Vurderer du operasjon i utlandet, der prisene ofte er lavere, blir de samme sjekkene både viktigere og vanskeligere. Få andre land har like tydelige regler for hvem som kan utføre kosmetisk kirurgi, og kvalifikasjoner og omtaler er ofte vanskeligere å få bekreftet. Tenk også gjennom tiden etter inngrepet. Slike reiser varer gjerne rundt en uke, med en siste kontroll før hjemreisen, mens tilhelingen og kontrollene ellers hører til ukene og månedene etterpå, når du er tilbake i Norge. Finn derfor ut på forhånd hvem som følger deg opp da, og hvem som håndterer en eventuell komplikasjon. Det er også verdt å vite at Norsk pasientskadeerstatning bare gjelder ved behandling i Norge, og at reiseforsikringer som regel ikke dekker komplikasjoner etter kosmetisk kirurgi i utlandet.
Slik foregår prosessen hos Clinic Vest
Du starter med en innledende konsultasjon til 199 kr, i klinikk på Ullern eller over videomøte. Der møter du vår kosmetiske lege, som kartlegger hva du ønsker å oppnå, svarer på spørsmålene dine og vurderer om bukplastikk kan være aktuelt for deg.
Er det aktuelt, blir du satt opp til konsultasjon med plastikkirurg Dr. Ingemar Havemann, legespesialist i plastikkirurgi med over 15 års kirurgisk erfaring. Sammen går dere gjennom din anatomi, hva som er mulig å oppnå og hva du kan forvente av resultatet, og du får en behandlingsplan og samlet pris. Velger du å gå videre, er det Ingemar som opererer deg, og han følger deg gjennom hele forløpet, fra konsultasjon til siste kontroll.
Begge konsultasjonene er uforpliktende. Du får god tid til å stille spørsmål, og du bestemmer selv om og når du eventuelt vil gå videre. Mange bruker den innledende konsultasjonen rett og slett til å finne ut om dette er riktig for dem.
Kilder
Chaker, S. C., Hung, Y.-C., Saad, M., Perdikis, G., Grotting, J. C., & Higdon, K. K. (2024). Complications and risks associated with the different types of abdominoplasties: An analysis of 55,956 patients. Aesthetic Surgery Journal, 44(9), 965–975.
https://doi.org/10.1093/asj/sjae060
Forskrift om tillatelse til å utføre kosmetisk kirurgiske inngrep. (2000). FOR-2000-12-21-1387. Lovdata.
https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1387
Gluppe, S., Engh, M. E., & Bø, K. (2021). What is the evidence for abdominal and pelvic floor muscle training to treat diastasis recti abdominis postpartum? A systematic review with meta-analysis. Brazilian Journal of Physical Therapy, 25(6), 664–675.
https://doi.org/10.1016/j.bjpt.2021.06.006
Gluppe, S. B., Ellström Engh, M., & Bø, K. (2023). Curl-up exercises improve abdominal muscle strength without worsening inter-recti distance in women with diastasis recti abdominis postpartum: A randomised controlled trial. Journal of Physiotherapy, 69(3), 160–167.
https://doi.org/10.1016/j.jphys.2023.05.017
Gluppe, S. L., Hilde, G., Tennfjord, M. K., Engh, M. E., & Bø, K. (2018). Effect of a postpartum training program on the prevalence of diastasis recti abdominis in postpartum primiparous women: A randomized controlled trial. Physical Therapy, 98(4), 260–268.
https://doi.org/10.1093/ptj/pzy008
Lin, S., Lu, J., Wang, L., Zhang, Y., Zhu, C., Qian, S., Xu, H., & Gu, Y. (2024). Prevalence and risk factors of diastasis recti abdominis in the long-term postpartum: A cross-sectional study. Scientific Reports, 14, Article 25640.
https://doi.org/10.1038/s41598-024-76974-x
Norsk Forening for Estetisk Plastikkirurgi. (u.å.). Behandling i utlandet. NFEP.
https://www.nfep.no/for-pasient/behandling-i-utlandet/
Norsk Helseinformatikk. (2022, 19. september). Delte magemuskler – stor mage som ikke kan slankes/trenes. NHI.no.
https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/delte-magemuskler-stor-mage-som-ikke-kan-slankestrenes
Papadopulos, N. A., Staffler, V., Mirceva, V., Henrich, G., Papadopoulos, O. N., Kovacs, L., Herschbach, P., Machens, H.-G., & Biemer, E. (2012). Does abdominoplasty have a positive influence on quality of life, self-esteem, and emotional stability? Plastic and Reconstructive Surgery, 129(6), 957e–962e.
https://doi.org/10.1097/PRS.0b013e31824ecc2b
Sperstad, J. B., Tennfjord, M. K., Hilde, G., Ellström-Engh, M., & Bø, K. (2016). Diastasis recti abdominis during pregnancy and 12 months after childbirth: Prevalence, risk factors and report of lumbopelvic pain. British Journal of Sports Medicine, 50(17), 1092–1096.
https://doi.org/10.1136/bjsports-2016-096065
Taylor, D. A., Merten, S. L., Sandercoe, G. D., Gahankari, D., Ingram, S. B., Moncrieff, N. J., Ho, K., Sellars, G. D., & Magnusson, M. R. (2018). Abdominoplasty improves low back pain and urinary incontinence. Plastic and Reconstructive Surgery, 141(3), 637–645.
https://doi.org/10.1097/PRS.0000000000004100
Winocour, J., Gupta, V., Ramirez, J. R., Shack, R. B., Grotting, J. C., & Higdon, K. K. (2015). Abdominoplasty: Risk factors, complication rates, and safety of combined procedures. Plastic and Reconstructive Surgery, 136(5), 597e–606e.
https://doi.org/10.1097/PRS.0000000000001700
