Verkende nakke og skuldre mot slutten av dagen, BH-stropper som graver seg ned, sår hud i folden under brystene, og trening som gjør vondt. Har du store bryster, kjenner du nok igjen flere av disse, og kanskje har du også fått høre at det bare er sånn, eller fått beskjed hos legen om å gå ned i vekt. Mange ender da opp med å tvile på om plagene deres egentlig teller, selv om både forskningen og det offentlige helsevesenet regner plager fra store bryster som en reell medisinsk tilstand. I dette innlegget får du vite hvorfor store bryster gir plager, hva som hjelper og hva som ikke gjør det, hva en brystreduksjon innebærer, hva du kan forvente av arr, amming og følsomhet, hvilke krav som stilles i det offentlige og hos private klinikker, og hvordan du finner ut hvilken vei som er riktig for deg.
Hvorfor gir store bryster plager?
Store bryster gir plager fordi de har en vekt kroppen må bære hele tiden, plassert der den belaster mest. Et stort bryst kan veie mer enn en kilo, og vekten henger foran på brystkassen, langt fra kroppens tyngdelinje. For å holde deg oppreist må muskulaturen i nakke, skuldre og øvre del av ryggen jobbe hele dagen, og over tid blir det for mye for muskler som aldri får pause.
Smerter i nakke, skuldre og rygg er den vanligste følgen, og de er godt dokumentert. I studier av kvinner med store bryster rapporterer et klart flertall vedvarende plager i nakke, skuldre eller rygg, og mange har i tillegg vondt i selve brystene av tyngden. Hodepine er også vanlig, trolig fordi anspent nakkemuskulatur kan utløse spenningshodepine. Noen opplever dessuten nummenhet eller prikking i hendene, som kan henge sammen med at BH-stropper som bærer for mye vekt, trykker mot nerver som passerer gjennom skulderpartiet. Stroppene setter også sine egne spor, mange har varige furer i skuldrene der stroppene har gravd seg ned i årevis.
Huden får også sin del av belastningen. I folden under brystene ligger hud mot hud, det blir varmt og fuktig, og huden gnisser når du beveger deg. Det kan gi rødhet, sårhet, eksem og soppinfeksjoner, særlig om sommeren og etter fysisk aktivitet, og for noen blir det et tilbakevendende problem som aldri helt gir seg fordi folden sjelden får tørke ordentlig. Slike hudplager er ikke bare ubehagelige, de regnes som medisinske, og det å få dem dokumentert hos legen kan få betydning både i det offentlige og for prisen privat.
I tillegg kommer belastningen som ikke lar seg måle i en undersøkelse, men som mange kjenner best. Fysisk aktivitet blir tyngre enn den trenger å være, løping og hopping gjør vondt selv med den mest støttende sports-BH-en, og mange velger bort aktiviteter de egentlig liker. Klær er et evig kompromiss, det som passer over brystet er for stort overalt ellers, og sports-BH i riktig størrelse er ofte ikke å oppdrive i vanlige butikker. Mange beskriver også en oppmerksomhet de aldri har bedt om, og en følelse av at brystene har fått definere dem, for noen helt siden tenårene. I forskningen skårer kvinner med store bryster markert lavere enn andre på hvordan de har det med kroppen sin og i hverdagen.
Hjelper det å gå ned i vekt eller trene?
Begge deler kan hjelpe, men ofte mindre enn mange håper, og forklaringen ligger i hva bryster består av. Et bryst er en blanding av kjertelvev og fettvev, og fordelingen varierer mye fra kvinne til kvinne. Fettvevet påvirkes av vektendringer, så går du ned i vekt, kan brystene bli noe mindre, og hos noen merkes det godt. Kjertelvevet derimot lar seg ikke slanke eller trene bort, det styres av hormoner og arv, ikke av kosthold. Hos mange med virkelig store bryster utgjør kjertelvevet en stor del av volumet, og da består både størrelsen og tyngden selv etter en solid vektnedgang. Har du opplevd å gå ned flere kilo uten at brystene fulgte etter, er det altså ikke fordi du gjorde noe galt, det er fordi vevet du prøvde å redusere ikke var av typen som lar seg redusere.
Det betyr ikke at vektnedgang er bortkastet om du har noen kilo å gå på. Det kan gjøre brystene noe mindre, reduserer risikoen ved en eventuell operasjon, og vekt er dessuten et av kravene som avgjør om det offentlige vurderer deg for operasjon. Men det løser sjeldent problemet alene, så du bør ikke innstille deg på at plagene forsvinner bare fordi du går ned litt til.
Trening, fysioterapi og en riktig tilpasset BH kan alle dempe plagene noe. Sterkere muskulatur i rygg, nakke og skuldre tåler belastningen bedre, og en BH som fordeler vekten riktig kan merkes godt i hverdagen. Her skal du likevel ha realistiske forventninger, for forskningen på kvinner med store plager er nedslående på dette punktet. I en studie som fulgte flere hundre kvinner, ga verken vektnedgang, fysioterapi, spesialtilpassede BH-er eller smertestillende varig lindring av plagene. Tiltakene styrker kroppens evne til å bære vekten eller demper symptomene en stund, men vekten blir værende, og musklene må fremdeles jobbe hver dag for å håndtere den.
Likevel er dette verdt å gi et forsøk, av tre grunner. Noen har moderate plager der lindringen holder. Tiltakene koster lite og har ingen bivirkninger. Og forsøkene teller den dagen du eventuelt ber om å bli vurdert for operasjon, både fysioterapi og BH-tilpasning er blant det som forventes forsøkt før en henvisning, så innsatsen er dokumentasjon selv når den ikke er løsning.
Kan du få brystreduksjon dekket av det offentlige?
Ja, brystreduksjon er blant inngrepene det offentlige helsevesenet dekker, men kriteriene er strenge, og veien dit har flere steg med ventetid i hvert av dem. I vurderingen er det særlig tre ting som teller, og du må som hovedregel oppfylle alle tre samtidig:
Plagene dine
Vedvarende smerter i nakke, skuldre eller rygg, tyngdefølelse i brystene og hudplager i folden under brystene er det som vektlegges, særlig når de er dokumentert over tid og du har forsøkt annet først, som fysioterapi og riktig tilpasset BH.
Størrelsen på brystene
Brystene må være store nok til at en reduksjon monner. Et vanlig holdepunkt er at hvert bryst er større enn 800 milliliter, eller at det er en betydelig størrelsesforskjell mellom brystene, og det må være mulig å fjerne en viss mengde vev fra hvert bryst.
Vekten din
De offentlige avdelingene praktiserer et krav om BMI under 27. Det kan kjennes urimelig hvis det er plagene som gjør trening vanskelig, men begrunnelsen er faglig: hos mange med overvekt vil vektnedgang i seg selv gjøre brystene mindre, og går du ned i vekt etter operasjonen, kan både størrelsen og fasongen på resultatet endre seg.
Veien går gjennom fastlegen, som sender henvisning til vurdering hos plastikkirurg. Og her er det verdt å forstå hvordan løpet henger sammen, for det består i praksis av to køer. Får du rett til helsehjelp, gjelder en veiledende frist på 52 uker, men fristen handler om når helsehjelpen skal starte, og den regnes ofte som startet når du har vært til vurdering hos kirurgen. Etter vurderingen står du så i en ny kø frem til selve operasjonen, og den køen har ingen tilsvarende frist. Ventetiden varierer mye mellom sykehus og landsdeler, og samlet sett bør du være forberedt på at hele løpet, fra første fastlegetime til operasjon, gjerne tar et par år. For noen går det raskere, for andre enda lenger.
Du kan likevel påvirke ventetiden mer enn de fleste vet. Som pasient med rett til helsehjelp kan du selv velge behandlingssted, både offentlige sykehus og private klinikker som har avtale med det offentlige, og ventetidene varierer ofte mye mellom stedene. På helsenorge.no finner du tjenesten «Velg behandlingssted» med oppdaterte ventetider, og du kan ringe en egen pasientrådgivertelefon for hjelp til å finne stedet med kortest kø. Velger du et privat sykehus med offentlig avtale, betaler du fortsatt bare egenandel.
Skal henvisningen ha en god sjanse, bør den inneholde det som vektlegges i vurderingen. Det kan du forberede selv, gjerne i god tid:
- Be fastlegen journalføre plagene hver gang du er innom, det er den dokumenterte historikken over tid som teller, ikke én enkelt legetime
- Få hudplager under brystene vurdert og journalført når de er der, ikke etter at de har roet seg
- Prøv fysioterapi og profesjonell BH-tilpasning, og sørg for at forsøkene og effekten av dem står i journalen
- Noter selv hvordan plagene påvirker hverdagen din, hva du unngår, hva som gjør vondt og når, det gir fastlegen konkret innhold til henvisningen
Har du fått avslag tidligere, trenger ikke det bety at døren er lukket. Avslag skyldes ofte at ett av kriteriene ikke var oppfylt da henvisningen ble sendt, eller at dokumentasjonen var for tynn, og du kan henvises på nytt hvis situasjonen har endret seg, for eksempel hvis vekten er endret eller plagene er bedre dokumentert. Du har også rett til å klage på avslag, og fastlegen kan hjelpe deg med det.
Hva skjer under en brystreduksjon?
Operasjonen foregår i narkose, og kirurgen fjerner brystvev, fett og overflødig hud, og former det som er igjen til et mindre og lettere bryst som sitter høyere på brystkassen. Et løft er altså en innebygd del av inngrepet, brystvorten flyttes opp til en naturlig posisjon på det nye brystet, og mange opplever formen som en bonus, siden brystene sitter høyere og henger mindre enn før. Operasjonen tar vanligvis 2 til 3 timer.
Hvor mye som fjernes, varierer fra person til person, og tilpasses din situasjon. Kirurgen kan fjerne alt fra noen hundre gram til godt over en kilo per bryst, og målet settes sammen med deg ut fra plagene dine, kroppsfasongen din og hva du ønsker. Det finnes likevel en nedre grense for hvor små brystene kan bli i én operasjon, blant annet fordi brystvorten må beholde god blodforsyning underveis, og ved svært store reduksjoner kan kirurgen måtte gjøre tilpasninger for å ivareta dette. Hva som er mulig for akkurat dine bryster, vurderer kirurgen sammen med deg i forkant. Er brystene ulike i størrelse, noe de er hos mange, jevnes det ut i samme operasjon.
Arrene følger snittene, og det finnes to hovedmønstre. Det vanligste er et snitt rundt brystvorten, et loddrett snitt ned til folden under brystet, og et snitt i selve folden, til sammen formet som et anker. Ved mindre reduksjoner kan noen kirurger bruke en teknikk uten snittet i folden, slik at arret bare går rundt vorten og rett ned. Arrene er røde og synlige det første året, før de gradvis blekner og hos de fleste ender som lyse striper, de ligger uansett slik at de skjules under BH og bikini. Før en eventuell operasjon bør du spørre om å få se bilder av hvordan arr etter tilsvarende reduksjoner pleier å ende opp, slik at du får et inntrykk av hvordan resultatet vil se ut.
Ved behov kan inngrepet kombineres med fettsuging, for eksempel mot fylde på siden av brystkassen mot armhulen, slik at overgangene blir jevne og resultatet henger sammen med resten av kroppen.
Kan du amme etter en brystreduksjon, og hva skjer med følsomheten?
Mange kan amme etter en brystreduksjon, men ikke alle, og ingen kan love deg på forhånd hvilken gruppe du havner i. Grunnen ligger i hvordan inngrepet foregår. Melken lages i kjertelvevet og fraktes gjennom melkeganger ut til brystvorten, og når kirurgen fjerner brystvev og flytter brystvorten, kan noen av disse forbindelsene ryke. Moderne teknikker er laget for å bevare mest mulig av vevet bak brystvorten, og i en samlet analyse av forskningen lyktes rundt 6 av 10 med amming etter en reduksjon. Men risikoen for at det ikke går, er høyere enn hos andre. I samme analyse var oddsene for å ikke få til amming rundt tre og en halv ganger høyere enn hos kvinner uten inngrepet, og en del av dem som ammer, produserer mindre melk, og noen må supplere med flaske. Derfor er rådet å vente med operasjonen til du er ferdig med graviditeter og amming, hvis du ser for deg barn eller flere barn. Da slipper du både usikkerheten og risikoen for at et nytt svangerskap endrer resultatet, for bryster kan vokse og endre form av en graviditet uansett om de er operert eller ikke.
Samtidig er dette et råd, ikke en regel. Noen har så store plager i tjueårene at det kjennes umulig å vente ti år på en familie som kanskje kommer. Da er det viktig å vite hva du velger mellom, slik at avveiningen blir din egen. Opererer du før barn, får du hjelp mot plagene nå, mot at ammingen kan bli vanskeligere og at et svangerskap kan påvirke resultatet. Venter du, beholder du best mulig utgangspunkt for amming, mot flere år med plagene. Begge valg er legitime, og en seriøs kirurg hjelper deg å tenke gjennom dette i stedet for å hoppe over det.
Følsomheten i brystvortene følger et lignende mønster. Nedsatt følelse er vanlig den første tiden etter operasjonen, hos de fleste kommer følsomheten gradvis tilbake i løpet av noen måneder, men hos noen blir endringen varig, og det kan gå begge veier, både nummenhet og overfølsomhet forekommer. Risikoen henger blant annet sammen med hvor mye som fjernes, store reduksjoner gir noe høyere risiko enn små. Også resten av brystet kan kjennes annerledes en periode, huden kan være nummen i områder rundt arrene før følelsen vender tilbake.
Hvordan er operasjonsdagen og tiden etterpå?
Du møter fastende, kirurgen tegner opp brystene og går gjennom planen en siste gang, og selve operasjonen tar vanligvis 2 til 3 timer i narkose. De fleste kan reise hjem samme dag, men du kan ikke kjøre selv, så noen må hente deg, og du bør ha en annen voksen hos deg det første døgnet. Allerede på operasjonsstuen får du på en støttende BH, som blir din faste følgesvenn de neste ukene.
Den første uken bør du ta det rolig hjemme. Brystene er hovne, ømme og kjennes stramme, det er helt normalt og gir seg gradvis, og vanlige reseptfrie smertestillende er som regel nok etter de første dagene. Den støttende BH-en brukes døgnet rundt de første ukene, den avlaster arrene og hjelper brystene å hele i riktig form. Mange overraskes for øvrig av noe annet den første tiden. Selv med hevelse og ømhet kjenner de at tyngden er borte, og for en del er det den første konkrete bekreftelsen på at plagene de har båret, har vært forårsaket av vekten til brystene.
Hvor raskt du er tilbake i hverdagen, avhenger mest av hva hverdagen krever. Har du en stillesittende jobb, kan du vanligvis være tilbake etter 1 til 2 uker, mens fysisk krevende arbeid krever 3 til 4 uker. Lett fysisk aktivitet kan du gjenoppta etter 2 til 3 uker og full trening etter 4 til 6 uker, og løping og annen aktivitet med støt bør vente lengst. Utføres operasjonen med medisinsk indikasjon, for eksempel ved dokumenterte smerter eller hudplager, kan sykemelding være aktuelt i restitusjonstiden, det avklares i forkant slik at du vet hva som gjelder i din situasjon.
Noen praktiske ting kan gjøre de første ukene enklere:
- Sov på ryggen med litt hevet overkropp de første ukene, gjerne med puter som støtter armene, det avlaster brystene og gjør det lettere å komme seg opp av sengen
- Unngå tunge løft og å strekke armene høyt de første ukene, legg det du bruker ofte i hoftehøyde på forhånd, og har du små barn, sørg for at noen andre kan ta løftingen
- Vent med å kjøpe nye BH-er og klær til hevelsen har lagt seg, brystene bruker noen måneder på å finne sin endelige form og størrelse, og den støttende BH-en dekker behovet frem til da
- Planlegg operasjonen til en periode der jobb og familielogistikk tåler at du går på lavgir i noen uker
Hvilken risiko er det ved brystreduksjon?
En brystreduksjon er et fullverdig kirurgisk inngrep i narkose, og som all kirurgi kan det gi komplikasjoner. De alvorlige er sjeldne, men de finnes. Blødning og blodansamling kan kreve en ny tur til operasjonsstuen, infeksjon kan trenge behandling, og blodpropp kan forekomme i sjeldne tilfeller. I studier av brystreduksjon opplever rundt 3 til 6 av 100 en komplikasjon som krever behandling, og de lar seg i de aller fleste tilfeller håndtere når de oppdages tidlig. Det er en av grunnene til at oppfølgingen etter operasjonen ikke er en formalitet, men en del av sikkerheten.
De vanligste komplikasjonene er mindre alvorlige, og de handler først og fremst om sårtilheling. Punktet der arrene møtes nederst på brystet, er stedet med dårligst blodtilførsel i såret, og det er ikke uvanlig at tilhelingen der tar lengre tid. Væskeansamling under huden kan forekomme, og noen får arr som blir tykkere og rødere enn forventet og bruker lengre tid på å blekne. Hvor vanlige disse mindre problemene er, varierer mye mellom studiene, men de er klart vanligere enn de alvorlige, og de fleste tilheler fint med riktig stell og oppfølging. Svært sjelden, først og fremst ved store reduksjoner, kan blodforsyningen til brystvorten svikte helt eller delvis, det er den mest alvorlige av de spesifikke komplikasjonene, og en av grunnene til at kirurgen er nøye med hvor mye som kan fjernes i én operasjon. Det hender også at resultatet trenger en mindre justering senere, for eksempel ved forskjell mellom brystene som først blir synlig når hevelsen har lagt seg.
Mye av risikoen kan du påvirke selv, og her er forskningen tydelig på hva som betyr mest. Røyking, BMI over 30 og diabetes er alle dokumentert forbundet med økt komplikasjonsrisiko, og høy BMI øker spesifikt risikoen for infeksjon og problemer med sårtilhelingen. Den viktigste enkeltfaktoren du rår over, er nikotin, som svekker blodsirkulasjonen i huden, og det vanlige kravet er full nikotinstopp i minst seks uker før og seks uker etter operasjonen, det gjelder også snus og e-sigaretter. Stabil vekt, helst i minst et halvt år, god allmennhelse og å følge rådene om BH, løft og aktivitet i ukene etterpå trekker i samme retning. Er du over 40, er det vanlig å ta mammografi i månedene før operasjonen, slik at brystene er sjekket før det gjøres endringer i vevet. Resten av risikobildet handler om hvem som opererer deg og oppfølgingen du får. Før inngrepet skal kirurgen gå gjennom helsen din og vurdere risikoen i ditt tilfelle, og du skal vite hvem du kontakter hvis noe oppstår etterpå.
Hvor godt hjelper en brystreduksjon?
Brystreduksjon er blant inngrepene i plastikkirurgien med best dokumentert effekt på plager, og det er ikke en selvfølge. En metaanalyse av 29 studier fant tydelig bedring i rygg-, nakke- og skuldersmerter, hodepine, smerter i selve brystene, hudplager i brystfolden og nummenhet i hendene etter inngrepet, altså på tvers av hele plagebildet. I en prospektiv studie som fulgte kvinner med store plager gjennom operasjonen, ble både smertene og den generelle helsetilstanden markert bedre, og nytten var uavhengig av kroppsvekt, BH-størrelse og hvor mye vev som ble fjernet.
Tilfredsheten i studiene er gjennomgående høy, og de aller fleste svarer at de ville tatt inngrepet på nytt. Det betyr likevel ikke at alle blir kvitt alle plager. Noen beholder en rest av plagene, særlig hvis nakken eller ryggen har fått belastningsskader gjennom mange år, og resultatet forutsetter at kroppen ellers er noenlunde stabil, går du mye opp i vekt eller gjennom store hormonelle endringer, kan brystene vokse igjen. Arrene er også en varig del av byttet. Men selve tyngden, den som har fulgt deg gjennom hver dag, blir redusert, og for de fleste er det den forskjellen som merkes mest.
Hva koster brystreduksjon privat, og når er privat riktig vei?
Hos private klinikker i Norge koster en brystreduksjon som regel mellom 45 000 og rundt 100 000 kr, og totalprisen avhenger av omfanget, blant annet hvor mye som skal fjernes og om inngrepet kombineres med fettsuging. Når du sammenligner klinikker, bør du vite at «fra-prisene» på nettsidene er veiledende og gjerne gjelder de minste inngrepene, og at enkelte klinikker priser ting som kompresjonsplagg, kontroller eller kombinasjon med fettsuging som egne tillegg. Still derfor alltid to spørsmål før du bestemmer deg: hva er inkludert i prisen, og hva blir samlet pris for hele behandlingen min.
Har du medisinsk grunn til inngrepet, blir prisen lavere. Ved medisinsk indikasjon, for eksempel dokumenterte smerter i nakke, skuldre og rygg eller hudplager under brystene, fjernes mva, altså 25 prosent, fra prisen, og da kan også sykemelding være aktuelt i restitusjonstiden. Her betaler journalføringen seg en gang til, dokumenterte plager teller ikke bare i det offentlige, de har direkte betydning for hva du betaler privat. Hos Clinic Vest starter brystreduksjon på 64 000 kr, og du får en samlet pris basert på behandlingsplanen som er riktig for deg.
Så til spørsmålet mange egentlig sitter med, offentlig eller privat. Svaret avhenger av situasjonen din, og forskjellene er reelle i begge retninger.
Kravene er ulike
Det offentlige krever som hovedregel alle tre: dokumenterte plager, bryster over en viss størrelse og BMI under 27. Privat finnes verken størrelseskravet eller noe krav om medisinske plager, og vektgrensen praktiseres som en faglig vurdering hos den enkelte klinikk, ofte i samme område som det offentlige, men uten at et tall alene avgjør. Har du plager, men bryster som er «for små» for offentlig vurdering eller en BMI som ligger rett over grensen, kan privat derfor være eneste vei som er åpen.
Ventetiden er ulik
Offentlig bør du regne med at hele løpet gjerne tar et par år. Privat kan operasjonen som regel gjennomføres innen uker til noen måneder etter en konsultasjon.
Prisen er ulik
Offentlig betaler du kun egenandeler frem til frikortgrensen. Privat betaler du selv, med mva-fradraget som eneste mulige reduksjon.
Utover dette er det greit å vite at selve inngrepet er det samme begge steder, og at kirurgene i det private i Norge er underlagt de samme kvalifikasjonskravene som i det offentlige. For noen er regnestykket enkelt: oppfyller du kriteriene og tåler ventetiden, er det offentlige et godt og tilnærmet gratis alternativ. For andre veier et par år ekstra med plager tyngre enn prisen, og noen har ikke et offentlig alternativ i det hele tatt. Det finnes ikke ett riktig svar her, og du kan for øvrig også prøve begge veier: mange bruker en privat konsultasjon til å få vurdert situasjonen sin mens de står i offentlig kø, og bestemmer seg etterpå.
Slik velger du klinikk og kirurg
Vil du gå privat, er valget av kirurg det viktigste du gjør i hele prosessen. Grunnmuren i Norge er trygg: kosmetisk kirurgi kan bare utføres av leger som er spesialister i plastikkirurgi, eller av leger med særskilt tillatelse fra statsforvalteren. Men strengt regulerte kvalifikasjoner betyr ikke at alle har like mye erfaring med akkurat dette inngrepet, så spør konkret hvor mange brystreduksjoner kirurgen utfører, og be om å få se bilder av resultater hos pasienter med lignende utgangspunkt som ditt, både størrelse og fasong. Bilder av små reduksjoner sier lite om hva som er mulig hvis du skal fjerne mye.
Legg også merke til hvordan konsultasjonen kjennes. Den skal være en vurdering av din situasjon, ikke et salgsmøte, og en seriøs kirurg snakker like gjerne om begrensninger som muligheter: hva arrene blir, hva som skjer med følsomhet og amming, og om tidspunktet i det hele tatt er riktig for deg. Får du bare høre hvor fint alt blir, er det et varselsignal. Sjekk dessuten hva som inngår av oppfølging etter operasjonen, og hvem du kontakter hvis noe oppstår, du skal ha et konkret svar på det før du forplikter deg. Hva tidligere pasienter forteller, finner du blant annet på Legelisten, og de mest nyttige omtalene er fra pasienter som har tatt samme inngrep.
Operasjon i utlandet markedsføres også ofte mot de som vurderer brystreduksjon, gjerne til priser godt under norske. Da bør du vite hva som følger med på kjøpet. Det er få land som har like tydelige regler som Norge for hvem som kan utføre slik kirurgi, og kvalifikasjoner og kundeomtaler er ofte vanskeligere å undersøke. For de som velger operasjon i utlandet, varer selve reisen gjerne rundt en uke med en siste kontroll før hjemreisen, men det er i ukene etterpå sårene skal tilhele, og langsom sårtilheling er som nevnt den vanligste komplikasjonen ved brystreduksjon. Man burde derfor på forhånd finne ut hvem som følger opp her hjemme, og hvem som håndterer en eventuell komplikasjon. Husk også at Norsk pasientskadeerstatning bare gjelder behandling i Norge, og at reiseforsikringer som regel ikke dekker komplikasjoner etter kosmetisk kirurgi i utlandet.
Slik foregår prosessen hos Clinic Vest
Hos oss i Clinic Vest starter du med en innledende konsultasjon til 199 kr, i klinikk på Ullern i Oslo eller over videomøte. Der møter du vår kosmetiske lege, som kartlegger situasjonen din, svarer på spørsmålene dine og vurderer om brystreduksjon kan være aktuelt for deg. Til denne samtalen er det nyttig å ha tenkt gjennom tre ting: hvilke plager du har og hvor lenge du har hatt dem, hva du har prøvd fra før, som fysioterapi eller BH-tilpasning, og om du ser for deg barn eller flere barn fremover. Har du plager journalført hos fastlegen, er det også godt å nevne, siden det kan avgjøre både mva-fradraget og en eventuell sykemelding.
Er brystreduksjon aktuelt, blir du satt opp til konsultasjon med plastikkirurg Dr. Ingemar Havemann, legespesialist i plastikkirurgi med over 15 års kirurgisk erfaring. I konsultasjonen undersøker kirurgen brystene dine, og går gjennom hvor mye som bør fjernes, hva du kan forvente av arr og resultat, og risikoen i ditt tilfelle, og du får en behandlingsplan og samlet pris. Velger du å gå videre, er det Ingemar som opererer deg, og han følger deg gjennom hele forløpet, fra konsultasjon til siste kontroll.
Begge konsultasjonene er uforpliktende. Du får god tid til å stille spørsmål, og du bestemmer selv om og når du eventuelt vil gå videre. Noen kommer for å legge en konkret plan, andre for å få vurdert om de bør vente, og en del bruker samtalen til å forstå alternativene sine bedre mens de står i offentlig kø.
Kilder
Chadbourne, E. B., Zhang, S., Gordon, M. J., Ro, E. Y., Ross, S. D., Schnur, P. L., & Schneider-Redden, P. R. (2001). Clinical outcomes in reduction mammaplasty: A systematic review and meta-analysis of published studies. Mayo Clinic Proceedings, 76(5), 503–510.
https://doi.org/10.4065/76.5.503
Collins, E. D., Kerrigan, C. L., Kim, M., Lowery, J. C., Striplin, D. T., Cunningham, B., & Wilkins, E. G. (2002). The effectiveness of surgical and nonsurgical interventions in relieving the symptoms of macromastia. Plastic and Reconstructive Surgery, 109(5), 1556–1566.
https://doi.org/10.1097/00006534-200204150-00011
Fischer, J. P., Cleveland, E. C., Shang, E. K., Nelson, J. A., & Serletti, J. M. (2014). Complications following reduction mammaplasty: A review of 3538 cases from the 2005–2010 NSQIP data sets. Aesthetic Surgery Journal, 34(1), 66–73.
https://doi.org/10.1177/1090820X13515676
Forskrift om tillatelse til å utføre kosmetisk kirurgiske inngrep. (2000). FOR-2000-12-21-1387. Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1387
Helsedirektoratet. (2023). Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted.
https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/veil eder-for-fastsetting-av-forventede-ventetider-til-informasjonstjenesten-velg-behandlingssted
Helsedirektoratet. (2024, 19. juni). Brystlidelser – hyperplasia mammae (veiledende frist 52 uker). I Prioriteringsveileder – plastikkirurgi.
https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/priori teringsveiledere/plastikkirurgi/tilstander-for-plastikkirurgi/brystlidelser-hyperplasia-mammae /brystlidelser-hyperplasia-mammae-veiledende-frist-52-uker
Helsenorge. (u.å.). Velg behandlingssted.
https://www.helsenorge.no/velg-behandlingssted/
Kerrigan, C. L., Collins, E. D., Striplin, D., Kim, H. M., Wilkins, E., Cunningham, B., & Lowery, J. (2001). The health burden of breast hypertrophy. Plastic and Reconstructive Surgery, 108(6), 1591–1599. https://doi.org/10.1097/00006534-200111000-00024
Koussayer, B., Taylor, J., Warner, J., Alkaelani, M. T., Blount, T., Wainwright, D., Threet, A., Le, N. K., Whalen, K., Coughlin, E., Mhaskar, R., & Kuykendall, L. (2024). Breastfeeding ability after breast reductions: What does the literature tell us in 2023? Aesthetic Plastic Surgery, 48(6), 1142–1155.
https://doi.org/10.1007/s00266-023-03690-8
Kraut, R. Y., Brown, E., Korownyk, C., Katz, L. S., Vandermeer, B., Babenko, O., Gross, M. S., Campbell, S., & Allan, G. M. (2017). The impact of breast reduction surgery on breastfeeding: Systematic review of observational studies. PLoS One, 12(10), e0186591.
https://doi.org/10.1371/journal.pone.0186591
Norsk Forening for Estetisk Plastikkirurgi. (u.å.). Behandling i utlandet. NFEP.
https://www.nfep.no/for-pasient/behandling-i-utlandet/
Perdikis, G., Dillingham, C., Boukovalas, S., Ogunleye, A. A., Casambre, F., Dal Cin, A., Davidson, C., Davies, C. C., Donnelly, K. C., Fischer, J. P., Johnson, D. J., Labow, B. I., Maasarani, S., Mullen, K., Reiland, J., Rohde, C., Slezak, S., Taylor, A., Visvabharathy, V., & Yoon-Schwartz, D. (2022). American Society of Plastic Surgeons evidence-based clinical practice guideline revision: Reduction mammaplasty. Plastic and Reconstructive Surgery, 149(3), 392e–409e.
https://doi.org/10.1097/PRS.0000000000008860
St. Olavs hospital. (u.å.). Brystreduksjon hos kvinner.
https://www.stolav.no/behandlinger/brystreduksjon-hos-kvinner
Vestre Viken HF. (u.å.). Brystreduserende operasjon på kvinne, Bærum sykehus. https://www.vestreviken.no/behandlinger/brystreduserende-operasjon-pa-kvinne/
