Bukplastikk etter graviditet: Alt du bør vite

Mange opplever at magen ikke går tilbake til slik den var før svangerskapet, selv om man trener, spiser sunt og gir kroppen tid. Ofte skyldes dette delte magemuskler eller løs hud, som kan være vanskelig å bli kvitt på egenhånd. I dette innlegget går vi gjennom det du burde vite og gir deg oversikt over hva en bukplastikk innebærer.

Tre grunner til at magen ikke blir som før

I løpet av et svangerskap gjør kroppen store tilpasninger på kort tid. Huden på magen strekkes langt utover det vanlige, magemusklene presses ut til sidene for å gi plass til barnet, og hormonene gjør bindevevet mykere og mer ettergivende.

Etter fødselen trekker mye seg tilbake av seg selv, spesielt i løpet av det første året. Men for mange stopper det opp et sted på veien, og da er det som regel en eller flere av disse tre tingene som ligger bak:

Overstrukket hud

Huden har en imponerende evne til å trekke seg sammen, men den har en grense. Har den blitt strukket langt nok, mister den noe av elastisiteten og forblir løs, ofte med strekkmerker. Dette påvirkes av blant annet gener, alder, antall svangerskap og hvor stor magen var, og huden lar seg ikke stramme opp igjen med trening eller kosthold.

Delte magemuskler

De to rette magemusklene kan gli fra hverandre under svangerskapet, og hos mange finner de ikke helt veien tilbake. Det kalles rectusdiastase, og er ofte forklaringen når magen buler ut selv om man er i god form.

Fett som legger seg på magen

Noen får også en fettansamling på magen som kan være vanskelig å bli kvitt, selv med stabil vekt ellers.

Det mange kaller mammamage er som regel en kombinasjon av disse, og hvilken kombinasjon du har, avgjør både hva som kan hjelpe og hva som ikke kan det.

Delte magemuskler er den vanligste grunnen til at magen buler ut

I en norsk studie som fulgte 300 førstegangsmødre, hadde rundt 6 av 10 delte magemuskler seks uker etter fødselen, og ett år etter hadde fortsatt omtrent 1 av 3 det.

Det mest synlige tegnet er at magen buler ut, spesielt når du står oppreist eller mot slutten av dagen. Området langs midtlinjen mangler støtte fra muskulatur, så magen faller fremover, og mange beskriver at de fortsatt ser gravide ut lenge etter fødselen.

Delte magemuskler kan også gi plager utover utseendet. Mange opplever svakere kjernemuskulatur og at de har mistet kraft i magen, og det er vanlig med smerter i korsryggen, trolig fordi ryggen må kompensere for den manglende støtten. Noen opplever også bekkenplager, urinlekkasje eller fordøyelsesplager.

Slik sjekker du selv

Ligg på ryggen med bøyde knær, løft hodet og skuldrene litt opp fra underlaget, og kjenn med fingertuppene langs midtlinjen, både over og under navlen. Kjenner du en glippe på to fingerbredder eller mer, eller ser at magen buler opp i en kul langs midten når du løfter hodet, kan det tyde på delte magemuskler.

Kan det trenes bort?

Noe kan trenes bort, og noe kan ikke. Det første året etter fødselen bør du gi kroppen tid. Mye trekker seg sammen av seg selv i denne perioden, både hud og muskulatur, og trening og fysioterapi er det riktige stedet å starte. Målrettet trening, gjerne med veiledning fra fysioterapeut, styrker kjernemuskulaturen og bedrer funksjonen, og for mange med mild diastase blir plagene små eller borte i løpet av dette året.

Men det finnes en grense for hva trening kan gjøre. I en norsk studie ble nybakte mødre tilfeldig delt i to grupper, der den ene fulgte et treningsprogram etter fødselen og den andre ikke gjorde det. Da programmet var over, var det like mange med delte magemuskler i begge gruppene.

Forskere har også undersøkt kvinner fra 3 til 30 år etter fødsel, og funnet omtrent like mange med delte magemuskler gjennom hele perioden.

Forklaringen er at glippen ikke skyldes svake muskler, men at bindevevet som holder musklene sammen er strukket, og strukket bindevev trekker seg ikke sammen av styrketrening, uansett hvor sterke musklene blir. Det samme gjelder huden, har den mistet elastisiteten, finnes det ingen øvelser, kremer eller dietter som strammer den opp igjen.

Er det de delte magemusklene eller den løse huden som plager deg, er kirurgi i praksis det eneste som retter opp årsaken, og treningen du har lagt ned, gir deg i så fall et bedre utgangspunkt for både operasjonen og opptreningen etterpå.

Hva en bukplastikk faktisk gjør

En bukplastikk retter opp alle tre komponentene i samme operasjon, og det er derfor dette inngrepet brukes når magen skal korrigeres kirurgisk etter graviditet. Enkelt forklart skjer det tre ting:

Overflødig hud fjernes

Kirurgen legger et snitt nederst på magen, fjerner den løse huden og strammer resten. Snittet legges lavt slik at arret kan skjules under undertøy.

Magemusklene sys sammen

Har du delte magemuskler, syr kirurgen midtlinjen sammen igjen, slik at musklene ligger der de skal. Det gir en flatere mage, bedre støtte i kjernemuskulaturen og ofte en smalere midje. For mange er det dette som gjør den største forskjellen, både for utseendet og for plagene.

Fett fjernes ved behov

Ønsker du det, kan inngrepet kombineres med fettsuging som former midje og hofter, slik at helheten blir harmonisk.

Hvor omfattende operasjonen bør være, avhenger av din situasjon. En mini bukplastikk fokuserer på området under navlen og passer hvis den løse huden sitter der, det er et mindre inngrep med kortere restitusjonstid.

En full bukplastikk behandler hele mageområdet, inkludert sammensying av musklene i full lengde, og navlen flyttes om nødvendig slik at det ser naturlig ut.

Har du arr etter keisersnitt, kan kirurgen som regel ta utgangspunkt i det, slik at du ender opp med ett arr i stedet for to. Og har du fått navlebrokk etter svangerskapet, noe som er ganske vanlig, kan mindre brokk ofte korrigeres i samme operasjon.

Strekkmerker på huden som fjernes, blir borte sammen med huden. Strekkmerker lenger opp på magen forsvinner ikke, men flyttes nedover når huden strammes, slik at magen totalt sett får færre og mindre synlige strekkmerker.

Når er riktig tidspunkt for bukplastikk etter en graviditet?

Det finnes ingen frist for når en bukplastikk må tas, inngrepet kan gjøres mange år etter fødselen. Men tidspunktet kan påvirke resultatet og tryggheten, så tre ting bør være på plass først:

Vent minst 12 måneder etter fødsel

Rett etter et svangerskap er huden og bukveggen på sitt løseste, og mye strammer seg opp av seg selv det første året. Opererer du for tidlig, risikerer du å operere et problem som delvis ville løst seg selv, og kroppen bør uansett være ferdig med barsel og amming før den går gjennom et kirurgisk inngrep.

Ha stabil vekt

Resultatet blir best og varer lengst når vekten har vært stabil en stund før operasjonen, en vanlig anbefaling er minst seks måneder med stabil vekt. Går du mye opp eller ned i etterkant, kan det også påvirke resultatet.

Vær ferdig med å få barn

En bukplastikk påvirker ikke muligheten til å bli gravid eller bære frem et barn, men et nytt svangerskap vil strekke ut hud og muskulatur på nytt. Derfor anbefaler vi å vente til du er ferdig med å få barn.

Utover dette har vi hos Clinic Vest som hovedregel en aldersgrense på 25 år, og før en eventuell operasjon gjør kirurgen alltid en helhetlig vurdering av om tidspunktet er riktig for deg.

Dekkes bukplastikk av det offentlige?

Som hovedregel nei. Delte magemuskler og løs hud etter graviditet regnes i utgangspunktet som kosmetiske tilstander i det offentlige helsevesenet, selv når de oppleves som en stor belastning i hverdagen.

Det finnes noen unntak. Gir hudoverskuddet medisinske plager, for eksempel sår, eksem eller soppinfeksjoner under hudfolden, kan du ha rett til vurdering og i noen tilfeller operasjon i det offentlige.

Det samme kan gjelde ved svært stort sprik mellom magemusklene kombinert med uttalte plager. Kriteriene er strenge, det gjøres alltid en individuell vurdering, og ventetiden kan være lang.

Velger du å operere privat, er det verdt å vite at medisinsk indikasjon også har noe å si der. Hos Clinic Vest fjernes mva, altså 25%, fra prisen dersom det foreligger medisinsk indikasjon, for eksempel hudplager under hudfolden.

Det samme gjelder sykemelding. Utføres operasjonen av rent kosmetiske årsaker, gir den ikke rett til sykemelding, men ved medisinsk indikasjon kan det være aktuelt. Begge deler blir avklart før du bestemmer deg, slik at du vet hva som gjelder for deg.

Slik er operasjonen og tiden etterpå

Operasjonsdagen

Bukplastikk utføres i narkose og tar vanligvis 1 til 3 timer avhengig av omfanget. De fleste reiser hjem samme dag, men du kan ikke kjøre selv, så noen må hente deg, og du bør ha en annen voksen hos deg det første døgnet. Er det behov for det, kan overnatting arrangeres.

De første ukene

Den første uken bør du ta det rolig hjemme. Magen vil kjennes stram, og du må gå litt framoverbøyd de første dagene for å unngå strekk på arret. Du får som regel et kompresjonsplagg som skal brukes de første ukene, og en kontaktperson som følger deg opp underveis.

Har du en stillesittende jobb, kan du vanligvis være tilbake etter 1 til 2 uker, mens fysisk krevende arbeid krever 3 til 4 uker. Lett fysisk aktivitet kan du gjenoppta etter 3 til 4 uker, og full trening etter 4 til 6 uker. Hevelsen avtar gradvis, og det endelige resultatet er normalt fullt synlig etter noen måneder.

Tips til hverdagen med barn de første ukene

Det mest praktiske spørsmålet for mange er ikke selve operasjonen, men hvem som skal løfte barnet etterpå. De første ukene skal du nemlig ikke løfte tungt, og et barn som vil opp på armen teller som tungt. Her er noen råd som kan gjøre det enklere:

• Sørg for at partner, besteforeldre eller andre kan ta løftingen de første ukene, inkludert henting og levering i barnehagen
  
• Legg ting du bruker ofte i hoftehøyde hjemme, så du slipper å strekke deg eller bøye deg mer enn nødvendig
  
• Har du et barn som kan klatre, kan du sitte i sofaen og la barnet komme opp på fanget selv, da får dere nærheten uten løftet
  
• Velg et tidspunkt for operasjonen der familielogistikken går opp, mange legger den til en rolig periode eller når partneren kan ta noen dager fri

Nøyaktig hvor lenge du bør vente med løfting avhenger av omfanget på inngrepet, og du får råd tilpasset din situasjon.

Hvilken risiko er det ved bukplastikk?

Bukplastikk er et godt etablert inngrep, men det er også reell kirurgi, og all kirurgi innebærer en viss risiko.

I store internasjonale studier med til sammen over 80 000 pasienter opplever rundt 2 til 4 av 100 en alvorlig komplikasjon etter bukplastikk. De vanligste er blodansamling, infeksjon og blodpropp, og de lar seg i de aller fleste tilfeller behandle når de fanges opp.

Mindre komplikasjoner er vanligere, for eksempel væskeansamling under huden, forsinket sårtilheling eller nedsatt følelse i huden nedenfor navlen. Disse regnes som milde nettopp fordi de vanligvis kan håndteres enkelt uten ny operasjon, og går ofte over av seg selv i løpet av uker til måneder.

Du kan også påvirke risikoen selv. Den er lavest når du har stabil vekt, er i god allmenn helse og holder deg unna nikotin i ukene før og etter operasjonen, siden nikotin svekker blodsirkulasjonen i huden og øker faren for sårproblemer.

Hva du realistisk kan forvente av arr og resultat

Arr

Snittet legges lavt og tverrgående nederst på magen, slik at arret skjules under undertøy og bikini, og lengden avhenger av hvor mye hud som skal fjernes. Ved en full bukplastikk, blir det også et lite arr rundt navlen. Arret er mest synlig det første året, før det gradvis blekner og for de fleste blir lite synlig.

Resultatet

Målet er en flatere og strammere mage, bedre støtte i kjernemuskulaturen og ofte en smalere midje. Resultatet er varig så lenge vekten holder seg stabil og du ikke gjennomgår nye svangerskap.

I en studie av 214 kvinner som tok bukplastikk med sammensying av magemusklene, målte forskerne tydelig bedring i både korsryggsmerter og urinlekkasje, allerede seks uker etter operasjonen og fortsatt et halvt år senere.

Blant dem som velger operasjonen, svarer over 9 av 10 at de ville tatt inngrepet igjen, og nesten like mange sier at de ville anbefalt det videre.

Hva koster en bukplastikk?

I Norge koster en bukplastikk som regel mellom 45 000 og godt over 100 000 kr. Prisen avhenger først og fremst av omfanget, en mini bukplastikk koster mindre enn en full, og kombineres inngrepet med fettsuging eller muskeloppstramming, øker prisen.

Hos Clinic Vest starter bukplastikk på 49 000 kr, og i konsultasjonen får du en samlet pris basert på behandlingsplanen som er riktig for deg.

Slik velger du klinikk og kirurg

Det som betyr mest for både resultatet og tryggheten, er hvem som opererer deg og hva slags oppfølging du får.

I Norge er kvalifikasjonene strengt regulert. Kosmetisk kirurgi kan bare utføres av leger som er spesialister i plastikkirurgi, eller av leger med særskilt tillatelse fra statsforvalteren. Det gir en trygg grunnmur, men det betyr ikke at alle er like gode på alt. Det er derfor smart å sørge for at du velger en kirurg som har god erfaring med bukplastikk.

På Legelisten finner du omtaler av både kirurger og klinikker, og der kan du lese tilbakemeldinger fra pasienter som har tatt samme inngrep som deg. Legg i tillegg merke til hvordan konsultasjonen oppleves. Den skal være en reell vurdering av din situasjon, og en seriøs kirurg forteller deg også når du ikke bør opereres.

Vurderer du operasjon i utlandet, der prisene ofte er lavere, blir de samme sjekkene både viktigere og vanskeligere. Det er få andre land som har like tydelige regler for hvem som kan utføre kosmetisk kirurgi, og kvalifikasjoner og omtaler er ofte vanskeligere å få bekreftet.

Det er også verdt å vite at Norsk pasientskadeerstatning bare gjelder ved behandling i Norge, og at reiseforsikringer som regel ikke dekker komplikasjoner etter kosmetisk kirurgi i utlandet.

Slik foregår prosessen hos Clinic Vest

Du starter med en innledende konsultasjon til 199 kr, i klinikk på Ullern eller over videomøte. Der møter du vår kosmetiske lege, som kartlegger hva du ønsker å oppnå, svarer på spørsmålene dine og vurderer om bukplastikk kan være aktuelt for deg.

Er det aktuelt, blir du satt opp til konsultasjon med plastikkirurg Dr. Ingemar Havemann, som er legespesialist i plastikkirurgi med over 15 års kirurgisk erfaring, blant annet med bukplastikk etter graviditet.

Sammen går dere gjennom din anatomi, hva som er mulig å oppnå og hva du kan forvente av resultatet, og du får en behandlingsplan og samlet pris. Velger du å gå videre, er det Ingemar som opererer deg, og han følger deg gjennom hele forløpet, fra konsultasjon til siste kontroll.

Begge konsultasjonene er uforpliktende, og du bestemmer selv om og når du eventuelt vil gå videre til operasjon.

Få svar på om bukplastikk er aktuelt for deg

• Innledende konsultasjon til 199 kr
• Uforpliktende vurdering av din situasjon
• Dr. Havemann følger deg hele veien

Bestill en konsultasjon

Kort ventetid | Trenger ikke henvisning

Kilder

Chaker, S. C., Hung, Y.-C., Saad, M., Perdikis, G., Grotting, J. C., & Higdon, K. K. (2024). Complications and risks associated with the different types of abdominoplasties: An analysis of 55,956 patients. Aesthetic Surgery Journal, 44(9), 965–975.
https://doi.org/10.1093/asj/sjae060

Forskrift om tillatelse til å utføre kosmetisk kirurgiske inngrep. (2000). FOR-2000-12-21-1387. Lovdata.
https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1387

Gluppe, S., Engh, M. E., & Bø, K. (2021). What is the evidence for abdominal and pelvic floor muscle training to treat diastasis recti abdominis postpartum? A systematic review with meta-analysis. Brazilian Journal of Physical Therapy, 25(6), 664–675.
https://doi.org/10.1016/j.bjpt.2021.06.006

Gluppe, S. B., Ellström Engh, M., & Bø, K. (2023). Curl-up exercises improve abdominal muscle strength without worsening inter-recti distance in women with diastasis recti abdominis postpartum: A randomised controlled trial. Journal of Physiotherapy, 69(3), 160–167.
https://doi.org/10.1016/j.jphys.2023.05.017

Gluppe, S. L., Hilde, G., Tennfjord, M. K., Engh, M. E., & Bø, K. (2018). Effect of a postpartum training program on the prevalence of diastasis recti abdominis in postpartum primiparous women: A randomized controlled trial. Physical Therapy, 98(4), 260–268.
https://doi.org/10.1093/ptj/pzy008

Lin, S., Lu, J., Wang, L., Zhang, Y., Zhu, C., Qian, S., Xu, H., & Gu, Y. (2024). Prevalence and risk factors of diastasis recti abdominis in the long-term postpartum: A cross-sectional study. Scientific Reports, 14, Article 25640.
https://doi.org/10.1038/s41598-024-76974-x

Norsk Forening for Estetisk Plastikkirurgi. (u.å.). Behandling i utlandet. NFEP.
https://www.nfep.no/for-pasient/behandling-i-utlandet/

Norsk Helseinformatikk. (2022, 19. september). Delte magemuskler - stor mage som ikke kan slankes/trenes. NHI.no.
https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/delte-magemuskler-stor-mage-som-ikke-kan-slankestrenes

Papadopulos, N. A., Staffler, V., Mirceva, V., Henrich, G., Papadopoulos, O. N., Kovacs, L., Herschbach, P., Machens, H.-G., & Biemer, E. (2012). Does abdominoplasty have a positive influence on quality of life, self-esteem, and emotional stability? Plastic and Reconstructive Surgery, 129(6), 957e–962e.
https://doi.org/10.1097/PRS.0b013e31824ecc2b

Sperstad, J. B., Tennfjord, M. K., Hilde, G., Ellström-Engh, M., & Bø, K. (2016). Diastasis recti abdominis during pregnancy and 12 months after childbirth: Prevalence, risk factors and report of lumbopelvic pain. British Journal of Sports Medicine, 50(17), 1092–1096.
https://doi.org/10.1136/bjsports-2016-096065

Taylor, D. A., Merten, S. L., Sandercoe, G. D., Gahankari, D., Ingram, S. B., Moncrieff, N. J., Ho, K., Sellars, G. D., & Magnusson, M. R. (2018). Abdominoplasty improves low back pain and urinary incontinence. Plastic and Reconstructive Surgery, 141(3), 637–645.
https://doi.org/10.1097/PRS.0000000000004100

Winocour, J., Gupta, V., Ramirez, J. R., Shack, R. B., Grotting, J. C., & Higdon, K. K. (2015). Abdominoplasty: Risk factors, complication rates, and safety of combined procedures. Plastic and Reconstructive Surgery, 136(5), 597e–606e.
https://doi.org/10.1097/PRS.0000000000001700