Brystreduksjon: Alt du trenger å vite

Har du store bryster, kjenner du deg nok igjen i verkende nakke, sår hud under brystene, eller trening som gjør vondt. Mange opplever plager som dette og ønsker å gjøre noe med det, men er usikre på hvor de skal starte og hva det vil innebære. I dette innlegget går vi gjennom det du burde vite og gir deg oversikt over stegene videre.

Hvorfor gir store bryster plager?

Store bryster gir plager fordi de har en vekt som kroppen må bære hele tiden, plassert der den belaster mest. For å holde deg oppreist må muskulaturen jobbe hele dagen, og over tid blir det for mye for muskler som aldri får pause.

I studier av kvinner med store bryster rapporterer et klart flertall vedvarende plager i nakke, skuldre eller rygg, og mange har i tillegg vondt i selve brystene. Noen opplever nummenhet eller prikking i hendene, og hodepine er også vanlig.

I folden under brystene ligger hud mot hud, det blir varmt og fuktig, og huden gnisser når du beveger deg. Det kan gi rødhet, sårhet, eksem og soppinfeksjoner, særlig om sommeren og etter fysisk aktivitet. Slike hudplager regnes som medisinske plager, og det å få dem dokumentert hos legen kan få betydning både i det offentlige og for prisen privat.

I tillegg blir fysisk aktivitet ofte tyngre og mer ubehagelig enn det trenger å være. Løping og hopping kan gjøre vondt selv med støttende sports-BH, og mange velger bort aktiviteter de egentlig liker. I forskningen skårer kvinner med store bryster markert lavere enn andre på hvordan de har det med kroppen sin og i hverdagen.

Hjelper det å trene eller gå ned i vekt?

Begge deler kan hjelpe, men ofte mindre enn mange håper, og forklaringen ligger i hva bryster består av. Et bryst er en blanding av kjertelvev og fettvev, og fordelingen varierer mye fra person til person. Fettvevet påvirkes av vektendringer, mens kjertelvevet ikke lar seg slankes bort, det styres av hormoner og arv, ikke av kosthold.

Å gå ned i vekt kan likevel være verdt det om du har noen kilo å gå på, siden det kan gjøre brystene noe mindre, reduserer risikoen ved en eventuell operasjon, og vekten din har dessuten betydning for om du kan opereres, både hos private klinikker og i det offentlige, som stiller et eget BMI-krav.

Trening, fysioterapi og en riktig tilpasset BH kan for noen være med på å dempe plagene. Sterkere muskulatur i overkroppen tåler belastningen bedre, og en BH som fordeler vekten riktig kan merkes godt i hverdagen. Men her skal du ha realistiske forventninger, for forskningen på kvinner med store plager er nedslående på dette punktet. I en studie som fulgte flere hundre kvinner, ga verken vektnedgang, fysioterapi, spesialtilpassede BH-er eller smertestillende varig lindring av plagene.

Likevel er dette verdt å gi et forsøk, av tre grunner. Noen har moderate plager der lindringen holder. Tiltakene koster lite og har ingen bivirkninger. Og forsøkene teller om du en dag ber om å bli vurdert for operasjon i det offentlige, både fysioterapi og BH-tilpasning er blant det som forventes forsøkt før en henvisning, så innsatsen er dokumentasjon selv når den ikke er en løsning.

Kan du få brystreduksjon dekket av det offentlige?

Ja, brystreduksjon er blant inngrepene det offentlige helsevesenet dekker, men kriteriene er strenge, og veien dit har flere steg med ventetid i hvert av dem. I vurderingen er det særlig tre ting som teller, og du må som hovedregel oppfylle alle tre samtidig:

Plagene dine

Vedvarende smerter i nakke, skuldre eller rygg, tyngdefølelse i brystene og hudplager i folden under brystene er det som vektlegges, særlig når de er dokumentert over tid og du har forsøkt annet først, som fysioterapi og riktig tilpasset BH.

Størrelsen på brystene

Brystene må være store nok til at en reduksjon monner. Et vanlig holdepunkt er at hvert bryst er større enn 800 milliliter, eller at det er en betydelig størrelsesforskjell mellom brystene, og det må være mulig å fjerne en viss mengde vev fra hvert bryst.

Vekten din

De offentlige avdelingene praktiserer et krav om BMI under 27.

Veien går gjennom fastlegen, som sender henvisning til vurdering hos plastikkirurg. Får du rett til helsehjelp, gjelder en veiledende frist på 52 uker. Etter vurderingen står du så i en ny kø frem til selve operasjonen, og den køen har ingen tilsvarende frist. Ventetiden varierer mye mellom sykehus og landsdeler, og samlet sett bør du være forberedt på at hele løpet, fra første fastlegetime til operasjon, gjerne tar et par år. For noen går det raskere, for andre enda lenger.

Du kan likevel påvirke ventetiden, siden du som pasient med rett til helsehjelp kan velge behandlingssted selv, og ventetidene varierer ofte mye mellom stedene.

Skal henvisningen ha en god sjanse, bør den inneholde det som vektlegges i vurderingen. Det kan du forberede selv, gjerne i god tid:

• Be fastlegen journalføre plagene hver gang du er innom, det er den dokumenterte historikken over tid som teller, ikke én enkelt legetime
  
• Få hudplager under brystene vurdert og journalført når de er der, ikke etter at de har roet seg
  
• Prøv fysioterapi og profesjonell BH-tilpasning, og sørg for at forsøkene og effekten av dem står i journalen
  
• Noter selv hvordan plagene påvirker hverdagen din, hva du unngår, hva som gjør vondt og når, det gir fastlegen konkret innhold til henvisningen

Avslag skyldes ofte at ett av kriteriene ikke var oppfylt da henvisningen ble sendt, eller at dokumentasjonen var for tynn, og du kan henvises på nytt hvis situasjonen har endret seg. Du har også rett til å klage på avslag, og kan be fastlegen om å hjelpe deg med det.

Hva skjer under en brystreduksjon?

Operasjonen foregår i narkose, og varer vanligvis i 2 til 3 timer. Kirurgen fjerner brystvev, fett og overflødig hud, og former det som er igjen til et mindre og lettere bryst som sitter høyere på brystkassen. Et løft er altså en innebygd del av inngrepet, og mange opplever formen som en bonus, siden brystene sitter høyere og henger mindre enn før.

Hvor mye som fjernes, varierer fra person til person, og tilpasses din situasjon. Kirurgen kan fjerne alt fra noen hundre gram til godt over en kilo per bryst, og målet settes sammen med deg ut fra plagene dine, kroppsfasongen din og hva du ønsker.

Det finnes likevel en nedre grense for hvor små brystene kan bli i én operasjon, blant annet fordi brystvorten må beholde god blodforsyning underveis, og ved svært store reduksjoner kan kirurgen måtte gjøre tilpasninger for å ivareta dette. Hva som er mulig for akkurat dine bryster, vurderer kirurgen sammen med deg i forkant. Er brystene ulike i størrelse, som de er hos mange, jevnes det ut i samme operasjon.

Arrene følger snittene, og det finnes to hovedmønstre. Det vanligste er et snitt rundt brystvorten, et loddrett snitt ned til folden under brystet, og et snitt i selve folden, til sammen formet som et anker. Ved mindre reduksjoner kan noen kirurger bruke en teknikk uten snittet i folden, slik at arret bare går rundt vorten og rett ned. Arrene er røde og synlige det første året, før de gradvis blekner og hos de fleste ender som lyse striper.

Ved behov kan inngrepet kombineres med fettsuging, for eksempel mot fylde på siden av brystkassen mot armhulen, slik at overgangene blir jevne og resultatet harmonerer med resten av kroppen.

Kan du amme etter en brystreduksjon, og hva skjer med følsomheten?

Mange kan amme etter en brystreduksjon, men ikke alle, og grunnen ligger i hvordan inngrepet foregår. Melken lages i kjertelvevet og fraktes gjennom melkeganger ut til brystvorten, og når kirurgen fjerner brystvev og flytter brystvorten, kan noen av disse forbindelsene ryke.

Moderne teknikker er laget for å bevare mest mulig av vevet bak brystvorten, og i en samlet analyse av forskningen lyktes rundt 6 av 10 med amming etter en reduksjon. Men risikoen for at det ikke går, er høyere enn hos andre, og en del av dem som ammer, produserer mindre melk, og noen må supplere med flaske.

Derfor er rådet å vente med operasjonen til du er ferdig med graviditeter og amming. Da slipper du både usikkerheten og risikoen for at et nytt svangerskap endrer resultatet, for bryster kan vokse og endre form av en graviditet uansett om de er operert eller ikke. Samtidig er dette et råd, ikke en regel.

Følsomheten i brystvortene følger et lignende mønster. Nedsatt følelse er vanlig den første tiden etter operasjonen, og hos de fleste kommer følsomheten gradvis tilbake i løpet av noen måneder, men hos noen blir endringen varig, og det kan gå begge veier, både nummenhet og overfølsomhet forekommer.

Hvordan er operasjonsdagen og tiden etterpå?

Du møter fastende, kirurgen tegner opp brystene og går gjennom planen en siste gang. De fleste kan reise hjem samme dag, men du kan ikke kjøre selv, så noen må hente deg, og du bør ha en annen voksen hos deg det første døgnet. Allerede på operasjonsstuen får du på en støttende BH, som blir din faste følgesvenn de neste ukene.

Den første uken bør du ta det rolig hjemme. Brystene er hovne, ømme og kjennes stramme, det er normalt og gir seg gradvis, og vanlige reseptfrie smertestillende er som regel nok etter de første dagene.

Har du en stillesittende jobb, kan du vanligvis være tilbake etter 1 til 2 uker, mens fysisk krevende arbeid krever 3 til 4 uker. Lett fysisk aktivitet kan du gjenoppta etter 2 til 3 uker og full trening etter 4 til 6 uker. Løping og annen aktivitet med støt bør vente lengst.

Utføres operasjonen med medisinsk indikasjon, for eksempel ved dokumenterte smerter eller hudplager, kan sykemelding være aktuelt i restitusjonstiden, det avklares i forkant slik at du vet hva som gjelder i din situasjon.

Noen praktiske ting kan gjøre de første ukene enklere:

• Sov på ryggen med litt hevet overkropp de første ukene, gjerne med puter som støtter armene, det avlaster brystene og gjør det lettere å komme seg opp av sengen
  
• Unngå tunge løft og å strekke armene høyt de første ukene, legg det du bruker ofte i hoftehøyde på forhånd, og har du små barn, sørg for at noen andre kan ta løftingen
  
• Vent med å kjøpe nye BH-er og klær til hevelsen har lagt seg, brystene bruker noen måneder på å finne sin endelige form og størrelse, og den støttende BH-en dekker behovet frem til da
  
• Planlegg operasjonen til en periode der jobb og familielogistikk tåler at du går på lavgir i noen uker

Hvilken risiko er det ved brystreduksjon?

En brystreduksjon er et fullverdig kirurgisk inngrep i narkose, og som all kirurgi kan det gi komplikasjoner. De alvorlige er sjeldne, men de finnes. Blødning og blodansamling kan kreve en ny tur til operasjonsstuen, infeksjon kan trenge behandling, og blodpropp kan forekomme i sjeldne tilfeller.

De vanligste komplikasjonene er mindre alvorlige, og de handler først og fremst om sårtilheling. Væskeansamling under huden kan forekomme, og noen får arr som blir tykkere og rødere enn forventet og som bruker lengre tid på å blekne, men de fleste tilheler fint med riktig stell og oppfølging.

Svært sjelden, først og fremst ved store reduksjoner, kan blodforsyningen til brystvorten svikte helt eller delvis, det er den mest alvorlige av de spesifikke komplikasjonene, og en av grunnene til at kirurgen er nøye med hvor mye som kan fjernes i én operasjon. Det hender også at resultatet trenger en mindre justering senere, for eksempel ved asymmetri mellom brystene som først blir synlig etter hevelsen har lagt seg.

Mye av risikoen kan du påvirke selv. Røyking, BMI over 30 og diabetes er alle dokumentert forbundet med økt komplikasjonsrisiko, og høy BMI øker spesifikt risikoen for infeksjon og problemer med sårtilhelingen. Den viktigste enkeltfaktoren du rår over, er nikotin, som svekker blodsirkulasjonen i huden, og det vanlige kravet er full nikotinstopp i minst seks uker før og seks uker etter operasjonen. Stabil vekt, helst i minst et halvt år, god allmennhelse og å følge rådene om BH, løft og aktivitet i ukene etterpå trekker i samme retning.

Er du over 40, er det vanlig å ta mammografi i månedene før operasjonen, slik at brystene er sjekket før det gjøres endringer i vevet. Resten av risikobildet handler om hvem som opererer deg og oppfølgingen du får. Før inngrepet skal kirurgen gå gjennom helsen din og vurdere risikoen i ditt tilfelle, og du skal vite hvem du kontakter hvis noe oppstår etterpå.

Hvor godt hjelper en brystreduksjon?

Brystreduksjon er blant inngrepene i plastikkirurgien med best dokumentert effekt på plager. En metaanalyse av 29 studier fant tydelig bedring i rygg-, nakke- og skuldersmerter, hodepine, smerter i selve brystene, hudplager i brystfolden og nummenhet i hendene etter inngrepet, altså på tvers av hele plagebildet.

I en prospektiv studie som fulgte kvinner med store plager gjennom operasjonen, ble både smertene og den generelle helsetilstanden markert bedre, og nytten var uavhengig av kroppsvekt, BH-størrelse og hvor mye vev som ble fjernet.

Tilfredsheten i studiene er gjennomgående høy, og de aller fleste svarer at de ville tatt inngrepet på nytt. Det betyr likevel ikke at alle blir kvitt alle plager. Noen beholder en rest av plagene, særlig hvis nakken eller ryggen har fått belastningsskader gjennom mange år, og resultatet forutsetter at kroppen ellers er noenlunde stabil, går du gjennom store hormonelle endringer eller mye opp i vekt, kan brystene vokse igjen.

Hva koster brystreduksjon privat, og når er privat riktig vei?

Hos private klinikker i Norge koster en brystreduksjon som regel mellom 60 000 og over 100 000 kr, og totalprisen avhenger av omfanget, blant annet hvor mye som skal fjernes og om inngrepet kombineres med fettsuging.

Har du medisinsk grunn til inngrepet, blir prisen lavere. Ved medisinsk indikasjon, for eksempel dokumenterte smerter eller hudplager, fjernes mva, altså 25 prosent, fra prisen, og da kan også sykemelding være aktuelt i restitusjonstiden. Her betaler journalføringen seg, dokumenterte plager teller ikke bare i det offentlige, de har også direkte betydning for hva du betaler privat. Hos Clinic Vest starter brystreduksjon på 64 000 kr, og du får en samlet pris basert på behandlingsplanen som er riktig for deg.

Så til spørsmålet mange egentlig sitter med, offentlig eller privat. Svaret avhenger av situasjonen din, og forskjellene er reelle i begge retninger.

Kravene er ulike

Det offentlige krever som hovedregel dokumenterte plager, bryster over en viss størrelse og BMI under 27. Privat finnes verken størrelseskravet eller krav om medisinske plager, og vektgrensen praktiseres som en faglig vurdering hos den enkelte klinikk. Har du plager, men bryster som er "for små" for offentlig vurdering eller en BMI som ligger rett over grensen, kan privat derfor være eneste vei som er åpen.

Ventetiden er ulik

Offentlig bør du regne med at hele løpet gjerne tar et par år. Privat kan operasjonen som regel gjennomføres innen uker til noen måneder etter en konsultasjon.

Prisen er ulik

Offentlig betaler du kun egenandeler frem til frikortgrensen. Privat betaler du selv, med mva-fradraget som eneste mulige reduksjon.

Selve inngrepet er det samme begge steder, og kirurgene i det private i Norge er underlagt de samme kvalifikasjonskravene som i det offentlige. Oppfyller du kriteriene og tåler ventetiden, er det offentlige et godt alternativ. Oppfyller du ikke kriteriene eller synes et par års ventetid veier tyngre enn prisen, gir det mening å ta det privat.

Slik velger du klinikk og kirurg

Vil du gå privat, er valget av kirurg det viktigste du gjør. Grunnmuren i Norge er trygg, siden kosmetisk kirurgi bare kan utføres av leger som er spesialister i plastikkirurgi, eller av leger med særskilt tillatelse fra statsforvalteren. Men strengt regulerte kvalifikasjoner betyr ikke at alle har like mye erfaring med brystreduksjon, så spør konkret hvor mange brystreduksjoner kirurgen har utført, og be om å få se bilder av resultater hos pasienter med lignende utgangspunkt som ditt.

Legg også merke til hvordan konsultasjonen føles. Den skal være en vurdering av din situasjon, ikke et salgsmøte, og en seriøs kirurg snakker like gjerne om begrensninger som muligheter. Sjekk dessuten hva som inngår av oppfølging etter operasjonen, og hvem du kontakter hvis noe oppstår. Hva tidligere pasienter forteller om kirurgen og klinikken, finner du blant annet på Legelisten.

Noen vurderer å ta operasjonen i utlandet ettersom prisene gjerne er lavere enn i Norge, men da bør du vite hva som følger med på kjøpet. Det er få land som har like tydelige regler som Norge for hvem som kan utføre slik kirurgi, og kvalifikasjoner og kundeomtaler er ofte vanskeligere å undersøke. Husk også at Norsk pasientskadeerstatning bare gjelder behandling i Norge, og at reiseforsikringer som regel ikke dekker komplikasjoner etter kosmetisk kirurgi i utlandet.

Slik foregår prosessen hos Clinic Vest

Hos oss i Clinic Vest starter du med en innledende konsultasjon til 199 kr, i klinikk på Ullern i Oslo eller over videomøte. Der møter du vår kosmetiske lege, som kartlegger situasjonen din, svarer på spørsmålene dine og vurderer om brystreduksjon kan være aktuelt for deg.

Er brystreduksjon aktuelt, blir du satt opp til konsultasjon med plastikkirurg Dr. Ingemar Havemann, som er legespesialist i plastikkirurgi med over 15 års kirurgisk erfaring.

I konsultasjonen undersøker kirurgen brystene dine og gjør en medisinsk vurdering. Dere går gjennom hvor mye som bør fjernes, hva du kan forvente av arr og resultat, og du får en behandlingsplan med samlet pris. Velger du å gå videre, er det Ingemar som opererer deg, og han følger deg gjennom hele behandlingsforløpet, fra konsultasjon til siste kontroll.

Begge konsultasjonene er uforpliktende. Du får god tid til å stille spørsmål, og du bestemmer selv om og når du eventuelt vil gå videre til operasjon.

Få svar på om brystreduksjon er aktuelt for deg

• Innledende konsultasjon til 199 kr
• Uforpliktende vurdering av din situasjon
• Dr. Havemann følger deg hele veien

Bestill en konsultasjon

Kort ventetid | Trenger ikke henvisning

Kilder

Chadbourne, E. B., Zhang, S., Gordon, M. J., Ro, E. Y., Ross, S. D., Schnur, P. L., & Schneider-Redden, P. R. (2001). Clinical outcomes in reduction mammaplasty: A systematic review and meta-analysis of published studies. Mayo Clinic Proceedings, 76(5), 503–510.
https://doi.org/10.4065/76.5.503

Collins, E. D., Kerrigan, C. L., Kim, M., Lowery, J. C., Striplin, D. T., Cunningham, B., & Wilkins, E. G. (2002). The effectiveness of surgical and nonsurgical interventions in relieving the symptoms of macromastia. Plastic and Reconstructive Surgery, 109(5), 1556–1566.
https://doi.org/10.1097/00006534-200204150-00011

Fischer, J. P., Cleveland, E. C., Shang, E. K., Nelson, J. A., & Serletti, J. M. (2014). Complications following reduction mammaplasty: A review of 3538 cases from the 2005–2010 NSQIP data sets. Aesthetic Surgery Journal, 34(1), 66–73.
https://doi.org/10.1177/1090820X13515676

Forskrift om tillatelse til å utføre kosmetisk kirurgiske inngrep. (2000). FOR-2000-12-21-1387. Lovdata.
https://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1387

Helsedirektoratet. (2023). Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted.
https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/veileder-for-fastsetting-av-forventede-ventetider-til-informasjonstjenesten-velg-behandlingssted

Helsedirektoratet. (2024, 19. juni). Brystlidelser – hyperplasia mammae (veiledende frist 52 uker). I Prioriteringsveileder – plastikkirurgi.
https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/plastikkirurgi/tilstander-for-plastikkirurgi/brystlidelser-hyperplasia-mammae/brystlidelser-hyperplasia-mammae-veiledende-frist-52-uker

Helsenorge. (u.å.). Velg behandlingssted.
https://www.helsenorge.no/velg-behandlingssted/

Kerrigan, C. L., Collins, E. D., Striplin, D., Kim, H. M., Wilkins, E., Cunningham, B., & Lowery, J. (2001). The health burden of breast hypertrophy. Plastic and Reconstructive Surgery, 108(6), 1591–1599.
https://doi.org/10.1097/00006534-200111000-00024

Koussayer, B., Taylor, J., Warner, J., Alkaelani, M. T., Blount, T., Wainwright, D., Threet, A., Le, N. K., Whalen, K., Coughlin, E., Mhaskar, R., & Kuykendall, L. (2024). Breastfeeding ability after breast reductions: What does the literature tell us in 2023? Aesthetic Plastic Surgery, 48(6), 1142–1155.
https://doi.org/10.1007/s00266-023-03690-8

Kraut, R. Y., Brown, E., Korownyk, C., Katz, L. S., Vandermeer, B., Babenko, O., Gross, M. S., Campbell, S., & Allan, G. M. (2017). The impact of breast reduction surgery on breastfeeding: Systematic review of observational studies. PLoS One, 12(10), e0186591.
https://doi.org/10.1371/journal.pone.0186591

Norsk Forening for Estetisk Plastikkirurgi. (u.å.). Behandling i utlandet. NFEP.
https://www.nfep.no/for-pasient/behandling-i-utlandet/

Perdikis, G., Dillingham, C., Boukovalas, S., Ogunleye, A. A., Casambre, F., Dal Cin, A., Davidson, C., Davies, C. C., Donnelly, K. C., Fischer, J. P., Johnson, D. J., Labow, B. I., Maasarani, S., Mullen, K., Reiland, J., Rohde, C., Slezak, S., Taylor, A., Visvabharathy, V., & Yoon-Schwartz, D. (2022). American Society of Plastic Surgeons evidence-based clinical practice guideline revision: Reduction mammaplasty. Plastic and Reconstructive Surgery, 149(3), 392e–409e.
https://doi.org/10.1097/PRS.0000000000008860

St. Olavs hospital. (u.å.). Brystreduksjon hos kvinner. 
https://www.stolav.no/behandlinger/brystreduksjon-hos-kvinner

Vestre Viken HF. (u.å.). Brystreduserende operasjon på kvinne, Bærum sykehus. https://www.vestreviken.no/behandlinger/brystreduserende-operasjon-pa-kvinne/