Spiseforstyrrelser før, under og ettersvangerskap

For mange er spiseforstyrrelser vanskelige sykdommer å forstå. Det er ikke snakk om en slankekur som har gått for langt eller et spill for å få oppmerksomhet. Spiseforstyrrelser er psykiatriske sykdommer, på lik linje som angst eller depresjon.

 Det er imidlertid sånn at slanking, dietter og andre lettvinte løsninger for vektnedgang fort kan kulminere i en alvorlig spiseforstyrrelse. Spiseforstyrrelser er komplekse sykdommer, og 5-8 %av gravide kvinner sliter med en spiseforstyrrelse.

 

Ulike former for spiseforstyrrelse

Det finnes ulike former for spiseforstyrrelse:

Anoreksi

Anoreksi er en kompleks og mulig livstruende sykdom som kan påvirke alle organsystemer i kroppen. Sykdommen går sjeldent over av seg selv, men med riktig behandling er det gode sjanser for å bli helt frisk.

 

Anoreksi kjennetegnes ved:

  • Vekt under forventet BMI. Villet vekttap, restriktivt matinntak
  • Frykt for vektøkning, overopptatthet av mat og vekt
  • Overevaluering av betydning av kroppsform på selvbildet
  • Kroppsbildeforstyrrelse, dvs at man ser seg selv som større enn det maner
  • Ofte manglende menstruasjon, overdreven trening, forbudte matvarer
  • Evt oppkast

 

Bulimi:  

Bulimi er ofte en sykdom forbundet med følelse av skam og skyld, hvor personen føler de har mistet kontroll over maten og livet sitt. Det er svært ofte forbundet med en depresjon, som kommer som en følge av bulimien. De med bulimi går ofte langt for å dekke over sykdommen sin.
 
Bulimi rammer både kvinner og menn, men er vanligst hos kvinner. Sykdommen starter som oftest i tenårene, men mange voksne kvinner sliter også med bulimi. Med riktig behandling er sjansen gode for å bli frisk selv om man har vært syk lenge.

 

Bulimi kjennetegnes ved:

  • Episoder av overspising med påfølgende kompensering som f eks oppkast, overdreven trening, sulting, bruk av avføringsmidler
  • Overvurdering av betydningen av vekt/kroppsform på selvbildet
  • Overopptatthet av mat og vekt

‍

Overspisningslidelse

Tvangsspising/overspising har mange likhetstrekk med bulimi.  Den viktigste forskjellen er at de som tvangspiser ikke kompenserer for overspisingen. De med overspising er ofte, men ikke alltid, overvektige. Sykdommen rammer både kvinner og menn.

‍

Symptomer:

  • Inntak av store mengder mat under en begrenset tidsperiode
  • Følelse av å miste kontroll
  • Er alltid på slankekur
  • Kobler selvtillit til vekt, ofte lav selvtillit
  • Depresjon, irritabilitet, humørsvingning og innesluttethet 

‍

Atypiske spiseforstyrrelser:

De som lider av uspesifiserte spiseforstyrrelser kan ha noen symptomer fra en eller flere av de overnevnte spiseforstyrrelsene, uten at man har det komplette symptombilde. For eksempel kan man ha mange av symptomene på anoreksi men med perioder med overspising, slik at vekten er høyere enn det man ser hos de med anoreksi. 

De med uspesifiserte spiseforstyrrelser kan ha like høy grad av nedsatt livskvalitet og fysiske komplikasjoner som andre med spiseforstyrrelser


‍

Spiseforstyrrelse og graviditet

Svangerskapet er en tilstand som medfører betydelige endringer i forhold til kroppsvekt og form. Dette kan være svært utfordrende for de som har, eller har hatt, en spiseforstyrrelse. Det kan føre til forverring eller oppblussing av en spiseforstyrrelse, og en studie viser at 22% av de med tidligere diagnostisert spiseforstyrrelse fikk tilbakefall undersvangerskapet. Det kan også i noen tilfeller utløse en spiseforstyrrelse hos tidligere friske.

‍

Spiseforstyrrelser, spesielt anoreksi, fører ofte til infertilitet, men noen kan innimellom ha eggløsning utenmenstruasjon. Ca 17% av de som søker infertilitetsbehandling har en aktiv spiseforstyrrelse .En graviditet under disse omstendighetene er svært uheldig, både for mor og barn. En bør bli frisk av en spiseforstyrrelse før en eventuelt graviditet.

 

Sosiale medier er fulle av bilder av kvinner som knapt ser gravide ut og som få uker etter en fødsel har flat mage og «perfekte» kropper Disse bildene er som oftest retusjerte og photoshoppet. Dette skaper en forventning om at det er positivt å legge på seg så lite som mulig under en graviditet, og at man raskt etter en fødsel skal kunne hoppe inn i de gamle klærne. Dette er svært uheldige signaler, ikke bare for de som har hatt/har en spiseforstyrrelse, men alle gravide.

 

Minimum man bør legge på seg under en graviditet er 12 kg, den anbefalte økningen er 12-16 kg. Dersom man er undervektig når man blir gravid er den anbefalte økningen ofte mer. Det er en farlig myte at «barnet tar uansett det som den trenger av næring».

 

De som sliter med en spiseforstyrrelse under graviditet har økt risiko for en rekke tilstander:

  • Fødselsdepresjon
  • Lav fødselsvekt som kan medføre en rekkekomplikasjoner hos barnet- både på kort og lang sikt
  • Dødfødsel – dobbel så høy risiko
  •  Prematur fødsel  
  • Spontanabort

 

Barselperioden kan også hos noen utløse, eller føre til, en oppblussing av spiseforstyrrelse.  Man er i en sårbar periode, hvor man opplever stress i forhold til kropp og kroppsvekt.  Livet kan kjennes kaotisk. Slanking før, under eller etter en fødsel øker risikoen for en spiseforstyrrelse. Halvparten av de med spiseforstyrrelser opplever en fødselsdepresjon, slik at man kommer i en ond sirkel.

Dersom man planlegger å bli gravid og har slitt eller sliter med en spiseforstyrrelse, er det viktig å være åpen med behandlerne sine. Mange opplever skam rundt spiseforstyrrelser. Det er viktig å være klar over at dette er en sykdom, og ikke en ønsket tilstand. Det å søke hjelp er et modig valg, og helt nødvendig for at graviditeten blir så vellykket som mulig for deg og barnet ditt. Informer fastlegen din, samt helsestasjonen. Det finnes god hjelp, be evt fastlegen din om en henvisning til en spesialist, eller oppsøk en psykiater eller psykolog som har erfaring innenfor behandling av spiseforstyrrelser.

 

Skrevet av: 

Marianne Hatle

Psykiater/ Spesialist på spiseforstyrrelser

Legevakt Vest AS - avd. Psykisk Helse Vest

‍

 

‍

 

‍